Tirsdag kommer avgjørelsen fra Strasbourg om Høyesteretts plenumsdom i klimsaken

Man skal holde tungen rett i munnen for å holde oversikt over alle de forskjellige rettsprosessene som verserer parallelt i klimasaken. Torsdag bekreftet Menneskerettsdomstolen i Strasbourg at det i neste uke vil bli kunngjort dom i den første av sakene som har gått for norske domstoler. En grov prosessoversikt ser slik ut:

• I 2017 stevnet Greenpeace og Natur og Ungdom staten for å stoppe oljeletingen, med påstand om at 23. konsesjonsrunde var i strid med Norges klimaforpliktelser.
• Saken ble i 2020 avgjort av Høyesterett i plenum, der staten vant. Denne avgjørelsen bragte Greenpeace videre til EMD, som har brukt fire år på å behandle klagen.
• Dagens nyhet er at EMD har konkludert, og vil avsi dom førstkommende tirsdag. Det opplyste domstolen i en pressemelding torsdag morgen.
• I løpet av de fire årene denne klagen har ligget i Strasbourg, har miljøorganisasjonene fremmet et nytt søksmål. Denne gangen angriper de ikke konsesjonstildelingen, men heller departementets vedtak om plan for utbygging og drift (PUD). Dette er altså et senere stadium av utvinningsprosessen enn det forrige klimasøksmålet, der temaet kun var konsesjonstildelingen.
• Denne ble forhandlet i Borgarting i august, etter å ha vært innom både Høyesterett og EFTA-domstolen underveis. Borgartings dom er ennå ikke avsagt.

Nye rettskilder siden sist

I plenumsdommen fra 2020, la Høyesterett vekt på at EMK artikkel 8, til da, primært var benyttet til å slå ned på lokal, akutt forurensing. EMD hadde på samme tid selv fremhevet at retten til miljø etter artikkel 8 ikke kan brukes ved alle typer miljøødeleggelse, og at rett til naturvern per se ikke er dekket av konvensjonen.

Førstvoterende Borgar Høgetveit Berg skrev at med «det innhaldet EMD fram til no har lagt inn i orda "direct and immediate", står det for meg klart at verknadene av dei moglege framtidige utsleppa som fylgje av konsesjonstildelingane i den 23. konsesjonsrunden ikkje fell inn under EMK artikkel 8».

Siden den gang har rettskildebildet endret seg, gjennom EMDs plenumsdom mot Sveits, fra 2024. Der konstaterte domstolen at EMK artikkel 8 «must be seen as encompassing a right for individuals to effective protection by the State authorities from serious adverse effects of climate change on their life, health, well-being and quality of life».

Med dette etablerte Strasbourg for første gang at retten til et levelig klima er en EMK-beskyttet rettighet, som potensielt kan forfølges i domstolene.

Dissens

Derfra til å konstatere at den norske konsesjonsrunden var en EMK-krenkelse, er imidlertid et sprang. Det sentrale poenget for EMDs flertall, var at Sveits ikke i tilstrekkelig grad hadde et rettslig og administrativt rammeverk for reduksjon i CO2-utslippene. Et enslig mindretall, den engelske dommeren, kritiserte flertallet for med det å kaste blår i øynene på folk som vil bruke EMK til å kreve konkrete klimatiltak. Mindretallet skrev:

«I also do worry that, in having taken the approach and come to the conclusion they have, the majority are, in effect, giving (false) hope that litigation and the courts can provide “the answer” without there being, in effect, any prospect of litigation (especially before this Court) accelerating the taking of the necessary measures towards the fight against anthropogenic climate change».

Flertallet satte på sin side opp en helt ny og ganske detaljert doktrine for hvilket ansvar statene har for å vedta effektiv klimalovgivning. I motsetning til i Sveits-saken, har EMD denne gangen behandlet klagen i ordinært kammer – ikke i plenum.

Les: Klimadommens store overraskelse – Her bør Norge være oppmerksom

Kommer Borgarting i forkjøpet

Spørsmålet EMD skal besvare, er altså om manglende utredning av klimakonsekvenser før konsesjonsrunden i 2016 er innebar en krenkelse av retten til liv etter artikkel 2, retten til miljø etter artikkel 8, eller begge deler.

Som en siste piruett i et langt fra ukomplisert juridisk landskap, kommer at det EMD sier om dette, kan bli direkte relevant for den dommen Borgarting lagmannsrett for tiden sitter og skriver på i klimasøksmål II. Det er ikke kunngjort noen dato for domsavsigelse i Borgarting, men den er i utgangpunktet ventet i løpet av de nærmeste ukene.

Borgartings dom vil uansett, med all formodentlighet, bli anket til Høyesterett av tapende part.

EMDs dom offentligjøres klokken 10 torsdag 28. oktober.