Ble beordret på jobb natt til julaften – fikk ikke en krone i overtid

Cathrin Louisa Utklev har jobbet som jordmor i snart fire år. Som firebarnsmor har hun valgt en 75 prosent stilling for å få hverdagen til å gå rundt.

Natt til julaften smalt det: Hun ble beordret på vakt ved sykehuset i Telemark.

– Jeg føler jo at når en får en beordring, så må man jo bare ta den og akseptere det. Det er jo sånn det er i yrket vårt som sykepleiere og jordmødre. Beordringa er det som gjelder, og da drar du, sier Utklev.

Men på lønnsslippen uteble det fete overtidstillegget. Siden hun «bare» er deltidsansatt, fikk hun kun vanlig timelønn for å gi opp julefreden.

– Det er jo urettferdig. En fulltidsansatt ville fått overtidsbetaling, sier jordmoren.

Hun får full støtte av Norsk Sykepleierforbund. De har nå varslet massesøksmål mot sykehusene i Telemark, Innlandet og Østfold på vegne av sine deltidsansatte.

Kravet er krystallklart: Overtidsbetaling fra første ekstravakt.

Slik fungerer «deltidsfella»

For å forstå hvorfor jordmoren ikke fikk overtid, må vi se på reglene som nå skaper raseri. Kjernen i konflikten er skillet mellom mertid og overtid:

• Mertid: Jobber du deltid og tar ekstravakter utover din avtalte stilling, regnes dette som mertid opp til grensen for en full arbeidsuke. For disse timene får du som hovedregel kun vanlig timelønn.
• Overtid: Det dyre overtidstillegget slår ifølge loven først inn når du passerer en standard arbeidsuke på 40 timer (ofte 37,5 timer i tariffavtaler), eller hvis du jobber mer enn ni timer på én enkelt dag.

Fagforeningene lener seg på ferske EU-dommer, som de mener slår fast at det er ulovlig diskriminering å kreve at deltidsansatte må jobbe en fulltidsuke før det lønnsomme overtidstillegget slår inn.

De krever nå at overtid skal gjelde fra første time utover den avtalte stillingsprosenten.

Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter og Sykehuset i Telemark har avstått fra å kommentere saken før den er behandlet av retten.

Krever 328.000 kroner

I Sarpsborg, på andre siden av Oslofjorden, finner vi nok et eksempel på en deltidsansatt som har fått nok.

I fire år har André Kaldal (27) jaktet ekstravakter på Coop Bygg for å overleve på en lav stillingsprosent.

Alle disse timene ble kompensert med ordinær mertid.

Med Landsorganisasjonen i Norge (LO) i ryggen møtte han arbeidsgiveren i tingretten i januar med et krav på hele 328.000 kroner i etterbetalt overtid.

– Dette er den viktigste saken for å få fremmet større stillingsprosenter og en lønn å leve av, sier LO-advokat Lornts Nagelhus.

Vinner de ansatte frem, vil det gi bedre arbeidsvilkår for deltidsansatte, mener LO-advokaten. De vil få større forutsigbarhet for egen arbeidstid.

Dom i saken til André er ventet snart. LO-advokaten bekrefter at avgjørelsen trolig vil ankes uansett utfall, ettersom spørsmålet er svært prinsipielt og mye står på spill for både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

NHO slår alarm

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) jobber over 27 prosent av Norges lønnsmottakere deltid.

Det betyr at en seier for Utklev og Kaldal kan få enorme konsekvenser.

Fagforeningene håper den økte prislappen vil tvinge sjefer til å ansette folk i 100 prosent, fremfor å bruke deltid som en billig og fleksibel buffer.

Hos arbeidsgiverorganisasjonen NHO blinker derimot varsellampene.

De advarer mot et system der det rett og slett vil lønne seg å unngå fulltidsjobb.

– Vi er bekymret hvis det blir mer lønnsomt å jobbe deltid enn heltid. Da svekker man motivasjonen for at folk skal jobbe heltid, sier Alexander Cascio, avdelingsdirektør i NHOs juridiske avdeling.

Han peker på en åpenbar kilde til konflikt på pauserommet.

– Vi tror mange vil være misfornøyde med at vi får situasjoner hvor de som jobber deltid og tar på seg ekstravakter, får bedre betalt enn de som i utgangspunktet jobber full tid, sier Cascio.

LO-advokat Lornts Nagelhus forteller at tre av de store arbeidstakerorganisasjonene i Norge, UNIO, YS og LO, står sammen i kampen for deltidsansatte.

– Alle har søksmål inne for norske domstoler, eller søksmål på vei.

Regjeringen og partene i arbeidslivet har nå satt ned et utvalg for å se på saken. De skal vurdere hvordan EU-dommene påvirker norsk regelverk, med frist senere i 2026.