Ble lovet skattekutt – nå får boligeierne sjokkregning: – Det er helt tullete

– Det er jo en krise at kommunen skal sko seg på folk som bor i egen bolig. Det er helt tullete.

Det sier Ron Walter Knutsen som ikke legger skjul på hva han mener om nyttårsgaven fra kommunen. Da fasiten for eiendomsskatten kom etter nyttår, fikk han seg en real overraskelse.

– Jeg har gått fra rundt sju–åtte tusen til rundt 19.000 kroner. Det er mer enn en dobling, forteller Knutsen.

Han er ikke alene. Mange boligeiere i Bodø opplever nå at eiendomsskatten øker med 100 til 200 prosent over natta.

Lovet å senke

Da Høyre gikk til valg i 2023, lovet de å senke eiendomsskatten med 58 millioner kroner.

Nesten tre år senere har kommunen, ledet av Høyre-ordfører Odd Emil Ingebrigtsen, i stedet økt den samlede eiendomsskatten med over 100 millioner kroner sammenlignet med i fjor.

– Det er litt tragikomisk at vi har en ordfører som har gått til valg på å redusere skattene, mener Knutsen.

Flere norske kommuner gjør endringer på eiendomsskatten sin i 2026. I Oslo kutter de i den. Karmøy øker bunnfradraget, Lillestrøm trapper ned og Senja kommune innfører den.

I Bodø gjør de to endringer:

• Bunnfradraget økes fra 125.000 kroner til 130.000 kroner.
• Samtidig endrer kommunen hvordan de skal sette en verdi på boligen din. Tidligere har kommunen selv taksert eiendommene. Nå skal de belage seg på skatteetatens egne satser.

Med andre ord: Skatteverdien på boligene i Bodø blir i de fleste tilfellet høyere, noe som fører til økte skatter. Og selv om bunnfradraget økes litt, vil det få lite betydning når skatteverdiene på de fleste boligene går opp.

– Sitter langt inne

Ordfører Odd Emil Ingebrigtsen (H) legger ikke skjul på at situasjonen er ubehagelig. Han styrer på et løfte om å redusere skattetrykket, men må nå forsvare en historisk økning.

– Dette sitter langt inne for meg. Men når kommunen har vanskelige tider, har vi blitt tvunget til å gjøre denne prioriteringen, sier Ingebrigtsen.

Da Høyre kom til makten for snart tre år siden, var planen å redusere eiendomsskatten med 54 millioner kroner over fire år. Hovedgrepet skulle være å øke bunnfradraget gradvis opp til 500.000 kroner.

Fasiten i dag er et bunnfradrag på drøye 130.000 kroner.

– Vi har ikke lyktes ennå med å øke bunnfradraget på eiendomsskatten like mye som vi hadde håpet, innrømmer ordføreren.

Han forklarer sjokket med at kommunen er lovpålagt å retaksere boligene hvert tiende år. I Bodø har de ikke justert verdiene på ti år. Nå som de går over til å bruke Skatteetatens formuesverdier, hentes ti års prisstigning inn i én smekk.

– Vi er egentlig litt uforskylt i dette. Eiendomsskatten skal skrives ut fra den reelle boligverdien.

Han understreker at målet fortsatt er å kutte.

– Vi håper at når årsregnskapet avlegges og vi ser at kommuneøkonomien er i bedring, at vi da kan gjøre noe med det, sier han.

Noen slipper unna

Samtidig som de i sentrum får en dyrere regning, har bystyret bestemt at rundt 20 prosent av boligene i kommunen skal slippe eiendomsskatt helt.

Dette gjelder boliger i ytterkanten av kommunen.

– Det er gjort fordi modellen til Skatteetaten er veldig usikker og dårlig i forhold til verdier i såkalt grisgrendte strøk, forklarer Ingebrigtsen.

Derfor vedtok et enstemmig bystyre å frita disse områdene, selv om det betyr at kommunen går glipp av inntekter fra rundt en femtedel av boligmassen.

Kan bomme

Carsten Pihl, leder for politikk i Huseierne, sier Bodø-saken er et klassisk eksempel på hva som skjer når kommuner venter for lenge med å justere takstene.

– Når eiendomsskatten skal «ta igjen» ti år med boligprisstigning på én gang, blir det hardt. Det synes veldig godt på regningen for veldig mange, sier Pihl.

Han har ett klart råd til alle som nå får sjokkregning: Ikke ta kommunens sum for god fisk. Siden Bodø nå baserer seg på Skatteetatens tall, er det der du må lete etter feil.

– Sjekk formuesverdien som står i skattemeldingen din. Stemmer den med boligprisene i området?

Pihl peker på at Skatteetatens sjablongmessige beregninger kan bomme på enkeltboliger.

– Stemmer verdien med hva nabohuset ble solgt for i fjor? Hvis verdien er satt for høyt, kan man klage til Skatteetaten og få den rettet. Det anbefaler vi alle å gjøre, sier Pihl.

Godt skatteobjekt

Håvard Moe, seniorrådgiver i KS-Konsulent, vil ikke mene noe om Bodø-politikken, men sier eiendomsskatt ofte trekkes fram av økonomer som en «fornuftig» skattetype.

– Et hus er et veldig godt skatteobjekt både fordi det ikke kan flyttes på og fordi det speiler (stort sett) den enkeltes inntekt veldig godt, sier Moe.

Han understreker samtidig at dette må ses opp mot det samlede skatte- og avgiftstrykket.

Moe peker på at eiendomsskatten historisk var ment å dekke kostnader i «bymessige strøk», der kommunen har bygget opp tjenester og infrastruktur som innbyggerne nyter godt av – som vei, lys, vann og avløp.

Samtidig mener han at eiendomsskatten i mange kommuner gradvis har blitt brukt som en del av «grunnfinansieringen» av kommunen, og ikke som et verktøy knyttet til konkrete prioriteringer.

– Mange kommuner har valgt å innføre eiendomsskatt fordi de ikke vil kutte i tjenestetilbudet. Men da bør man vel koble det tydelig til de beslutningene, sier han.

Og selv om eiendomsskatt ofte skaper sterke reaksjoner, mener Moe at den sjelden avgjør hvor folk vil bo.

– Jeg har aldri sett noe sted (forskningsmessig) at eiendomsskatt har noe som helst å si på folks bolyst eller etableringslyst. Hvis du skal skape deg et liv, så er det neppe 5.000–10.000 kr i året som avgjør hvor du velger å bosette deg, sier Moe.

Flere regninger kan komme

Dette skjer samtidig som norske boligeiere ser ut til å få enda flere utgifter i nærmeste fremtid.

Blant annet ønsker regjeringen å innføre nye EU-krav til rensing av vann og avløp.

Det innebærer at kommuner med mer enn 1000 innbyggere må oppgradere renseanleggene sine.

Ifølge en rapport fra Miljødirektoratet vil det mest sannsynlig koste norske kommuner 33 milliarder kroner. Men i verste fall kan regningen komme på nesten det dobbelte.

Det kan bety økte avgifter på til sammen 22.000 kroner i året for huseiere, ifølge rapporten.

I tillegg har regjeringen sendt EUs nye bygningsdirektiver ut på høring, som blant annet stiller strengere krav til isolering av boliger.

Dersom de blir innført, kan det bety enda flere ekstrautgifter for norske huseiere.