Ble syk av lyder: – Det der gjør du med fullt overlegg

– Jeg ble forbanna. Jeg ble sint. Jeg tenkte at det der gjør du med fullt overlegg, rett opp i ansiktet mitt, for å plage meg.

Michael Amavi var rundt 20 år gammel da han oppdaget at han var «annerledes». I over 30 år levde han i et lydhelvete.

– Subbing, smatting og slafsing. En finger mot bordplaten, knipsing, fikling med penn. Alt sånt reagerte jeg på. Jeg har faktisk tatt kulepenner ut av hendene på folk.

Ordet misofoni kan høres ut som en symfoni, men for dem som lider av det, er det bare grusomt.

– Det betyr egentlig å hate lyd. Det handler om at det er noen bestemte lyder som trigger sterke, negative assosiasjoner, sier audiopedagog Erik-Aleksander Larsen.

• Nederst i saken kan du fortelle om lydene du ikke kan fordra.

Eksponert for «farer»

Lidelsen førte til at Michael Amavi isolerte seg. Han spiste ikke middag med andre, og holdt seg unna sosiale sammenkomster.

– Jeg tenkte at det her gjør du på pur f, for å gjøre livet mitt surt.

– Hvor lenge varte den følelsen?

– Helt til lyden stoppet eller jeg fjernet meg. Det var en strategi jeg brukte i mange år. Jeg fjernet meg fra settinger.

Ved en tilfeldighet kom han over at det var mulig å få behandling. Ett år seinere lever Amavi det han beskriver som et helt nytt liv.

– Jeg har trent mye på lyder, og blitt eksponert for lyder. Hjernen min så på lydene som fare, og ville beskytte meg. Og da har jeg trent på å bli eksponert for mer lyder og mer «farer» over tid.

– Hva konkret har dere gjort?

– Først tok vi det helt ned, og trente på pust. Jeg akseptere lydene, aksepterte ubehaget. Jeg trente på å tøye strikken lenger. Jeg sto i situasjonen en stund, og så trakk jeg meg ut hvis det ble for vanskelig.

En av fem er «rammet»

Misofoni er en overfølsomhet for enkelte lyder, som oppleves som ubehagelige. Reaksjonen kan for eksempel være at man blir irritert eller sint. Noen kan også få kroppslige symptomer som trykk over brystet eller hjertebank.

Og det kan være snakk om helt hverdagslige lyder.

Erik-Aleksander Larsen driver Drammen Hørsel, hvor de har pasienter som sliter med hørselstap, nedsatt lydtoleranse og tinnitus.

– Studier viser at 15–20 prosent kunne vært kvalifisert til diagnosen misofoni, men det er ikke så mange som er behandlingstrengende. De som kommer til meg, er påvirket av det i så stor grad at det går utover funksjonsevnen deres.

– Hvilke lyder reagerer folk mest på?

– Det er gjort en del undersøkelser på det, og det vanligste er typiske menneskeskapte lyder, som spiselyder, snufsing og hosting.

Eksponeringsterapi

Når han får pasienter som sliter med misofoni, må han tilpasse opplegget. Alle er forskjellige.

– Det er ikke sånn at de bare kan «ta seg sammen». Vi kan gå gjennom eksponeringstrening, og så jobber vi mye med puste- og avspenningsøvelser.

– Hva sier pasientene om irriterende spiselyder?

– Noen mener det er unødvendig å for eksempel spise med åpen munn. Men det er også mange som ikke har noen konkret tanke rundt det. De bare kjenner det, så fort de hører lyden.

– Pulsen øker, og det er vanskelig å konsentrere seg. Og så kommer sinnet med en gang.

Misliker fikling

På Drammen videregående skole diskuterer elevene ulyder, og det er mange klassikere som går igjen. Som en negl mot tavla i klasserommet – eller en gaffel som skraper på tallerkenen.

Sveip og se hva som plager dem mest:

Som andre fobier

Audiopedagog Erik-Aleksander Larsen sammenlikner misofoni men en del andre fobier.

– Det er litt det samme som hvis du er redd for edderkopper. Da klarer du ikke styre at du opplever stress og angst hvis noen vifter med en edderkopp foran deg.

Rundt middagsbordet kan en ulyd føre til at en person faller helt ut av samtalen.

– Da vil den med misofoni til slutt bare høre den spiselyden og zoome helt ut av samtalen. Og for vedkommende vil den virke mye høyere enn den egentlig er.

– Hva med barnegråt eller hylskriking, kan det trigge noen?

– Det er ikke den vanligste lyden jeg er borti, men helt klart noe som kan gå igjen. Dette er veldig individuelt. Noen reagerer på spising, andre på pustelyder, og noen på barnegråt.

Her er audiopedagogen beste tips til hvordan du kan håndtere dette selv:

Beroligende lyder

I den motsatte enden av skalaen finnes lyder som utelukkende skaper positive assosiasjoner.

– Noen kan jo oppleve at lyden av bølgeskvulp er en veldig god lyd. Kanskje spesielt de som har gode minner fra å være mye ved sjøen om sommeren. Men det er individuelt, akkurat som med irriterende lyder.

– Det ser jeg i møte med pasienter. Noen kan synes fuglekvitter er en fantastisk lyd, mens andre synes det er veldig irriterende, sier Larsen.

– Kan man sammenligne god lyd med god lukt?

– Ja, det kan man jo egentlig. Lukter kan også vekke gode minner, som nystekte vafler. På samme måte kan lyder gi en følelse av en trygghet og indre ro, hvis lyden er god for deg.

Konstant dårlig samvittighet

Michael Amavi jobber i helsevesenet og studerer på universitetet i Drammen. Han har folk og lyder rundt seg hele tida, men plages ikke lenger av det.

– Innimellom kan jeg kjenne at det blir litt trangt og støyete. Da bruker jeg ofte humor som et virkemiddel, og så går det bra. Før gikk det gærent ti av ti ganger.

– Hvis jeg hadde tatt opp en kulepenn og begynt å klikke på den nå, hva hadde skjedd da?

– Ingenting. Det hadde ikke skjedd noen ting.

Er det noen lyder du ikke kan fordra? Fortell i kommentarfeltet.