POD står på sitt – vil ikke legge forenklede forelegg inn i strafferegisteret

Diskusjonen om forholdet mellom forenklede forelegg og politiregisterloven, har oppstått i kjølvannet av at Stortinget i sommer landet et kompromiss i den såkalte rusreformsaken. Løsningen ble å vedta at at normalstraffen for mindre narkotikasaker skulle være bot ilagt ved forenklet forelegg, med mindre gjerningspersonen er under 18 år.

I justiskomitéens innstilling ble det lagt til grunn som forutsetning at slike forenklede forelegg i dag ikke registreres i «bøteregisteret», og derfor ikke kommer på «rullebladet». Dette basert på uttalelser i en NOU fra 2003.

For at personer under 18 ikke «skal komme dårligere ut enn voksne som vedtar forenklet forelegg, med hensyn til registrering», skal informasjon om mindreåriges lovbrudd sperres, skrev komitéen.

– Stemmer ikke

Tidligere lagmann Hans-Petter Jahre, som ledet både Sanksjonsutvalget og Rushåndhevingsutvalget, påpekte i oktober at dette måtte bygge på en misforståelse. Det fremgår nemlig av loven at alle straffereaksjoner skal registreres, skrev han her i Rett24. At forenklede forelegg skal unntas ved utskrift av politiattester, «rullebladet», er noe annet.

«Stortingsflertallets forutsetning om at forenklede forelegg ikke blir registrert stemmer derfor ikke, men det er riktig at slike reaksjoner ikke kommer på "rullebladet", skrev Jahre.

Tidligere statsadvokat Stein Vale kom deretter på banen i en replikk. Han kunne opplyse at Stortinget på sett og vis hadde rett likevel, ettersom politiet ikke praktiserer loven etter sin ordlyd. 

«En feiloppfatning om at forenklede forelegg blir registrert, kan derfor lett forklares. I praksis blir vedtatte forenklede forelegg ikke registrert. Det gjelder etter fast praksis – på tross av bestemmelsene i politiregisterlovgivningen – for alle typer forenklede forelegg», skrev Vale.

Jahre svarte tilbake med å beklage at han hadde lagt til grunn det motsatte, og skrev:

«Jeg var imidlertid forledet av en klar ordlyd i både politiregisterloven § 9 og politiregisterforskriften § 44-4 første ledd nr.5, og trodde at jeg trygt kunne legge til grunn at politiets praksis var i samsvar med loven. Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at det fortsatt ikke er samsvar mellom lov og praksis 15 år etter at politiregisterloven ble vedtatt.»

Les: Oppsiktsvekkende om forenklede forelegg

Vil ikke endre praksis

Rett24 har i etterkant av denne debatten spurt om Politidirektoratet tenker å fortsette med dagens praksis. Svaret på det er ja. POD skriver til Rett24:

«Politiets praksis om å ikke registrere forenklede forelegg i reaksjonsregisteret er forankret i at slike forelegg ikke er omfattet av den uttømmende listen over hva registeret skal inneholde i politiregisterforskriftens § 44-4 (1) nr 5. Bestemmelsen omfatter ikke forenklede forelegg. Dette er også i samsvar med forutsetningen for innføring av ordning med forenklet forelegg hvor det straffbare forholdet gjøres opp på stedet og ikke skal få konsekvenser for overtrederen i ettertid.»

Politiregisterloven § 9 sier at reaksjonsregisteret skal inneholde «opplysninger om personer som har vært ilagt straff eller andre strafferettslige reaksjoner». I forskriften er dette spesifisert til blant annet «dom eller vedtatt forelegg på betinget og ubetinget bot».

Spørsmålet er altså om forskriftens ordlyd «vedtatt forelegg på (...) ubetinget bot» må tolkes slik at forenklede, vedtatte forelegg på ubetinget bot faller utenfor. Svaret på det er nei, fastholder Hans-Petter Jahre.

– Dette er en lovforståelse som ikke holder. Strafferettslig er det ingen som helst tvil om at en person som har vedtatt et forenklet forelegg, har «vedtatt forelegg på ubetinget bot», noe som etter ordlyden både i politiregisterloven og -forskriften skal registreres, sier Jahre.

– Rettsvillfarelse er ingen rettskilde

Han mener det kan stemme, som POD fremholder, at det i 2003 var tenkt at forenklede forelegg ikke skulle registreres. 

– Men dette skjedde før både politiregisterloven og -forskriften. Poenget mitt er at denne forutsetningen ikke ble gjennomført i verken loven eller forskriften. Og en forutsetning holder ikke som hjemmel, når loven sier det motsatte, sier Jahre.

Politiregisterloven ble vedtatt i 2010.

Professor Morten Holmboe er helt enig med Jahre, og peker på at en rekke bestemmelser uttrykkelig tar utgangspunkt i at historikk om forenklede forelegg skal unntas ved utskrift av politiattester, eller «rullebladet». Noe som ville vært unødvendig å lovfeste, om det var slik at disse foreleggene uansett ikke fantes i registeret. Det mest sentrale eksempelet er politiregisterloven § 40 tredje ledd bokstav s.

– Politidirektoratet ser bort fra ordlyden i politiregisterloven. Lovens systematikk viser at § 9 skal tas på ordet: Forenklede forelegg skal registreres, men det er en rekke regler som fastsetter at det ikke skal opplyses om dem. At direktoratet synes å ha vært i rettsvillfarelse, og har fulgt en praksis i strid med lovens ordlyd, kan ikke ha noen vekt som rettskilde, sier Holmboe, som er professor ved Politihøgskolen og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS.