Blendet av nordlyset

Tidens beste trener. Det er betegnelsen veldig mange bruker på katalanske Pep Guardiola.

Men jo større suksess han har med Manchester City, jo større blir utfordringen klubben står overfor.

For hvem i hele verden skal ta over den dagen Guardiola gir seg?

Til sommeren har han vært i City i 10 år. Dagen nærmer seg.

Etter det ydmykende nederlaget i Bodø burde Citys eiere fra Emiratene ha fått svaret de har lett etter.

Mirakelmannen på Aspmyra

Kjetil Knutsen har utført sine helt egne fotballmirakler de siste åtte årene. Det han har fått til på forblåste Aspmyra er på mange måter enda større enn noe som har skjedd i fotballens giganter.

Den sensasjonelle seieren over Manchester City var Knutsens egen «piece de resistance», det unike troféet i den stadig større samlingen.

Bodø/Glimt trengte sju kamper i det aller gjeveste og samtidig mest utfordrende selskap før seieren kom. Den var verdt å vente på.

Da dommeren blåste, kom også gledestårene hos den ellers så kontrollerte bergenser.

Men de var fort tørket bort i vinden på Aspmyra.

Knutsen var raskt tilbake i sin analytiske modus – og konkluderte med at de hadde klart å utnytte et City-lag som manglet noe av sin normale stabilitet.

Knutsen overdrev ikke. Hans Glimt-lag var ikke bare gode. De rystet City – og med det hele Fotball-Europa.

En sensasjon på sjeldent nivå

Glimtseieren er en sensasjon på helt sjeldent nivå.

Klubber av Manchester Citys størrelse taper ikke slike kamper. De skal helst ikke tape i Mesterligaen overhodet. City vant hele turneringen for bare 2,5 år siden. City har vunnet verdens beste fotballiga seks av de siste åtte årene.

Vel kom de fra et sviende nederlag mot byrival United, men dette er noe helt, helt annet.

Dette var et brudd på fotballens naturlover.

Da Pep Guardiola ankom Bodø på mandag hyllet han den nordnorske naturen han flere ganger har opplevd på nært hold. Og snakket fascinert om nordlyset.

Etter kampen virket det som om han var blitt blendet.

Pep Guardiola virket nedslått, grensende til rystet da han oppsummerte nederlaget i bakkant. For han visste like godt som Erling Braut Haaland og resten av hans stjerner at de ikke bare hadde tapt, de hadde tapt særdeles fortjent.

Kvelden da alt klaffet

Endelig hadde Bodø/Glimt fått satt sammen alle brikkene i Kjetil Knutsens puslespill i Mesterligaens stjerneformasjon.

Endelig hadde man fått satt forsvarsspillet som stadig har slått frustrerende sprekker i de seks kampene gjennom høsten.

Endelig satt rytmen i de offensive overgangene.

Endelig satte den danske spissen Kasper Høgh sjansene han litt for ofte har mistet.

Igjen briljerte Jens Petter Hauge når anledningen ble så stor som den kan bli for et lag fra Nordlandskysten.

Målet hans var et rent kunstverk. Den gigantiske italieneren i City-målet, Gianluigi Donnarumma, endte i symbolsk knestående, der han så fortapt over sin venstre skulder etter ballen som for lengst lå i nettet.

Mot nye mesterlige mål

Ingenting var tilfeldige lysglimt. Suksessen til Bodø/Glimt er et resultat av nitid terping på detaljer.
Av troskap til et spillemønster som har blitt utviklet gradvis gjennom de siste årene.

Da Glimt vant Eliteserien i 2020 mente mange det var tidenes norske fotballsensasjon.

Nå slår de Manchester City som om det var det mest naturlige i hele verden.

Dessverre kommer seieren litt for sent til å sende Glimt videre i Mesterligaen denne gang.

Men nå er grunnlaget er lagt for nye og enda høyere ambisjoner foran en ny kvalifiseringsrunde til sommeren.

Og kanskje for en høst der man ikke lar Tottenham ufortjent utligne i sluttminuttene eller taper høyst unødvendig for et middels Monaco-lag hjemme på Aspmyra.

Manchester City er også tilbake i Mesterligaen til høsten. Kanskje heter sjefen fortsatt Pep Guardiola. Kanskje har han fått nok og har overlatt ansvaret til en Enzo Maresca eller Xabi Alonso.

Men den beste løsningen for storklubben finnes kanskje nord for polarsirkelen.

Tanken på hva som kunne vært

Kjetil Knutsen har en så sta, så sofistikert og så metodisk tilnærming til lagbygging at det ikke bare er januar-euforien som tilsier at han faktisk kunne vært den beste arvtager den dagen Pep Guardiola gir seg.

Hva Knutsen kunne utrettet med ressurser som det man har i en klubb som Manchester City kommer vi kanskje aldri til å få vite.

Kanskje er han mannen som kunne fått enda mer ut av Erling Braut Haaland enn City får i dag.
Kanskje er han Peps mest naturlige arvtager.

Hvor bra det hadde fungert, får vi sannsynligvis aldri vite.

Men det finnes ingen i Fotball-Europa som ikke våknet denne onsdagen og er nysgjerrig på tanken på hvordan han har utrettet den stadig lengre rekken av fotballmirakler han har ansvaret for.

«Vi må bare ikke ta helt av», sa Kjetil Knutsen i TV 2s studio ute på kunstgresset noen minutter etter kampslutt.

For en sjelden gangs skyld var det ingen som hørte på ham.