Blir barn og unge dummere av ChatGPT?

De første forskningsresultatene tyder på at chatboten virker motsatt av hva mange frykter. Men effekten på de svakeste elevene er fortsatt ukjent.

Lektor Nina Eriksdatter, Noah Lunde og Theodor Askvik var tidlig ute og har for lengst tatt i bruk KI for fullt. Men forskning på effekten har manglet. Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten

– Nå skal jeg låse opp PC-ene deres!

Nina Eriksdatter starter timen for 10A. Lektoren ved Ris skole bruker KI aktivt i undervisningen flere ganger i måneden. I tillegg forteller elevene at de selv bruker chatboten daglig.

Oslo-skolen møtte i fjor heftig kritikk fordi ledelsen åpnet for en språkmodell fra OpenAI i skolehverdagen. Det skjedde lenge før utfallet på læringsutbytte var dokumentert med forskning. Medieprofessor Petter Bae Brandtzæg mente chatboten burde kastes rett ut igjen. Ledelsen argumenterte med at elevene uansett hadde gratis tilgang til langt mindre trygge chatboter.

Men nå tyder mye på at skolen ikke har bommet. Aftenposten har fått hjelp fra den anerkjente research-tjenesten Elicit til å sjekke forskningen på feltet. Etterpå har vi kontrollsjekket manuelt. Her er funnene oppsummert:

• På høyskole- og universitetsnivå analyserte Elicit 31 artikler. For gruppene som brukte chatboter, viste 9 klart positivt bidrag. 2 viste klart negativt bidrag. 20 studier hadde et uklart utfall.
• På videregående nivå ble https://elicit.com/review/e080e61b-d21c-4ec0-80a8-eaabf89ac032: 10 var positive. 1 studie var negativ, og 4 hadde uklart utfall. Resten tok vi ut fordi de var for gamle.
• På ungdomsskolenivå fant vi bare én studie som hadde sammenlignet læringsutbyttet med og uten ChatGPT. Denne viste til gjengjeld at elevene scoret hele 33 prosent bedre på en test etter å ha lært av ChatGPT, sammenlignet med tradisjonell videoundervisning.
• I tillegg fikk vi kjørt en metastudie til av 40 artikler som målte effekten av ChatGPT over lengre tid. Også der var effekten overveiende positiv, ifølge Elicit. Disse har vi ikke sjekket i detalj.
• Vi forsøkte også å få ut resultater som spesifikt så på hvordan det går med de svakeste elevene, siden mange har bekymret seg spesielt for dem. Men vi fant ingen relevante studier.

Oslo-skolen lager egne chatboter spesialtilpasset det enkelte fag og spesifikke klassetrinn. Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten

– Siden jeg begynte å bruke KI, har jeg gått opp i hvert eneste fag jeg har brukt det i. Jeg må fortsatt pugge. Men hjelpen jeg får, gjør arbeidet mye lettere, forteller 10-klassingen Noah Lunde.

Han har brukt chatboten til å skrive huskelister over forberedelser før tentamen, og til å lage konkrete tips til overgangsord som kan brukes til å variere tekstene. Tipsene legger han inn som notater på PC-en. Notatene er det lov å ha tilgang til under en prøve.

– Det er jo akkurat sånn vi ønsker at de skal bruke dette, sier lektor Nina Eriksdatter.

Hun kurser elever, ledere og andre lærere i KI-bruk.

Norsk forskning på linje med utlandet

Alle forskningsresultatene vi har funnet er fra andre land. Mange av dem er fra Asia, der undervisningen er ganske annerledes. Professor Anders Mørch ved UiO er en av dem som driver forskning på hvordan norske elever tar i bruk chatboter her i Norge. Hans foreløpige inntrykk fra forskningen i Asker kommune, er på linje med rapportene fra Elicit. Mørch tror KI bidrar positivt, ved blant annet å hjelpe elever og studenter videre når de står fast.

– Men forutsetningen er at studenten deltar aktivt i læringsprosessen og integrerer bruken av KI med egne refleksjoner og arbeid. Den som bare får KI til å gjøre oppgaven for seg og leverer den rett inn, lærer ikke noe, sier han.

Mørch tror skoler som bare legger ut chatboter uten å gi elevene veiledning og teknologitilpasning i regi av utdanningsinstitusjonen, kan få en negativ overraskelse. Han mener elev og teknologi må betraktes som en hybrid enhet, og at elevens besvarelser må evalueres som et produkt de til sammen produserer.

Får elevene som er mer innadvendte nå mer hjelp? Ja, tror professor Anders Mørch. Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten

Mørch forteller at KI også har slått ut på overraskende måter i undervisningen.

– Med disse skreddersydde GPT-ene som blir mer og mer vanlig nå, ser vi at de svakeste elevene blir motivert til å skrive mer. De klarer å skrive relativt gode tekster, sier han.

Professoren har også registrert at læreren nå kan fokusere mer på elevene som trenger det mest.

– Før var det typisk de mest verbale elevene som fikk oppmerksomhet, mens de roligere og mer beskjedne ikke fikk det. Nå kan chatboten svare på mye. Læreren får mer tid til dem som ikke før fikk oppmerksomhet.

Lager egne chatboter

En nøkkel til suksess er å spesialtilpasse KI til hver undervisningssituasjon. Lektor Nina Eriksdatter bygger selv egne chatboter for ulike undervisningssituasjoner og trinn, og deler dem med alle lærerne i Oslo-skolen. For eksempel kan en av chatbotene generere et helt kommentarfelt som respons på et innlegg en elev har skrevet.

Ikke alle eksperter er enige med Mørch. Førsteamanuensis Are Bøe Pedersen lærerutdanningen på NLA Høgskolen har skrevet et innlegg i Khrono med tittelen «ChatGPT gjør deg dummere». Han peker på at mye av forskningen Elicit trekker frem er gjort i helt andre kulturer enn den norske.

Elevene Vilde Gauslaa og Nora Bøe Aksdal jobber på i timen til Nina Eriksdatter. De har også opplevd at chatboten finner på ting. Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten

– Her vil vi at elevene skal «tenke sjæl og mene». I møte med slike mål, tror jeg språkmodeller har lite å bidra med, skriver han i en e-post.

I en forskningsartikkel som nå er til publisering, hevder han at norsk skole gjør elevene en bjørnetjeneste ved å pushe chatboter raskt ut i skolen. En viktig årsak er at modellene kan finne på å hallusinere opplysninger. Altså finne på falske fakta.

Fant på falske navn

En av dem som har opplevd det, er Nora Bøe Aksdal i 10A på Ris.

– Jeg ville finne navnet på hovedpersonen i en bok. Den skrev tre navn, og alle var feil. Men det går jo an å bruke den som en inspirasjon og på en bra måte også. For eksempel til å forenkle vanskelige tekster eller skrive sammendrag. Jeg har også fått den til å lage oppgaver til meg basert på en tekst, og da bruker du den jo til å lære deg ting, sier hun.

Lektor Nina Eriksdatter har vært gjennom en lang prosess for å få elevene til å forstå at de ikke lærer noe som helst dersom de får maskinen til å gjøre oppgavene for seg.

– Jeg ser mindre og mindre uhensiktsmessig bruk. Men det betyr jo ikke at de ikke fortsatt bruker det på læringshemmende måter når jeg ikke er til stede, eller hvis jeg ikke har vært tydelig på hva som er god og fornuftig bruk i den gitte situasjonen, sier hun.