Blir Grønland det neste for Trump? Eksperter ber danskene ta signalene på alvor.

Danskene mener kongeriket er mer truet etter det amerikanske angrepet på Venezuela.

Etter angrepet mot Venezuela spør danskene seg om hvor langt han er villig til å gå for å sikre seg Grønland. Foto: Tomm W. Christiansen / Aftenposten

Under pressekonferansen om pågripelsen av Maduro, flankert av utenriksminister Marc Rubio og forsvarsminister Pete Hegseth, refererte Donald Trump til Monroe-doktrinen. Den handler om at USA har som mål å dominere hele den vestlige halvkule for å forsvare sine interesser.

Dette verdenssynet kom til uttrykk i Trumps sikkerhetsstrategi, publisert noen uker før jul. Og ifølge Trump var altså nattens angrep mot Venezuela Monroe-doktrinen i praksis.

Hva betyr dette for Grønland? Det spør danskene seg nå.

Så hva med 2026?

I en lederartikkel fra danske Berlingske skriver de at «den grønlandske og danske regjering må erkjenne at drømmen om fortsatt selvstendighet er mer truet nå enn før angrepet på Venezuela».

Videre skriver de at Trump har vist at han mener alvor når han snakker om amerikansk herredømme på den vestlige halvkule.

Dette er gjennomgangsmelodien i danske medier etter at USA bombet Venezuela og fanget president Nicolás Maduro natt til lørdag.

Men det er vesensforskjeller på Grønland og Venezuela. Grønland har vært en del av kongedømmet Danmark siden 1953, og de rundt 57.000 grønlenderne er danske statsborgere. Øya har likevel i stor grad selvstyre, men utenriks- og forsvarsfeltet styres fra det danske fastlandet. Det betyr at Grønland er en del av Nato.

Grønland er altså alliert med USA, men Trump har likevel gjort det helt klart hva han ønsker med øya:

• Trump har lenge sagt han vil kjøpe øya.
• I 2024 sa han at han ville ta Grønland.
• I 2025 sa Trump at han «trenger» Grønland.
• I 2025 ble tidligere Louisiana-guvernør Jeff Landry utnevnt som spesialutsending til Grønland. Han varslet at han skal gjøre øya til en del av USA.

Så hva med 2026?

Professor: – Vi skal ikke sove i timen

Gunhild Hoogensen Gjørv er professor i sikkerhetsstudier og geopolitikk ved Universitetet i Tromsø (UiT). Hun har forsket mye på sikkerhet i nordområdene og mener Venezuela og Grønland er ulike situasjoner for USA, nettopp fordi sistnevnte er en alliert av USA.

– Så danskene og grønlendingene trenger ikke å ha helt panikk?

– Jeg tror ikke USA er klare til å erobre Grønland i morgen. Men vi skal ikke sove lenge i timen av den grunn.

Professoren tror et eventuelt angrep på Grønland vil se helt annerledes ut, og tror heller amerikanerne vil jobbe med påvirkning på Grønland – både politisk og økonomisk.

Gjørv mener at nøkkelen for stabilitet på Grønland er at de europeiske landene holder sammen, og bygger et sterkere sikkerhetssamarbeid i tiden fremover. Samtidig må Europa klare å vise USA at de støtter opp under amerikansk sikkerhet, da nasjonal sikkerhet er Trumps hovedargument for at USA «trenger» Grønland.

– Det er ikke snakk om for Europa å droppe USA, men det er enda viktigere for Europa å være selvstendig:

– Europeisk sikkerhet er avhengig av sterk demokratier, et politisk system som står i fare i dag. Det handler faktisk om å stå opp for demokratiet. Dersom ingen forsvarer det, forsvinner det.

Forfatter og historiker, professor Phillips O'Brien fra Universitet i St Andrews, peker mot Grønland i en Twitter-melding.

– USA er helt alvorlige i deres plan om å dominere og kontrollere den vestlige halvkule. Ta trusselen mot Grønland svært seriøst, sier O’Brien.

Donald Trump jr. besøkte Grønland for et år siden. Foto: Emil Stach / Reuters

Danmark maner til deeskalering

Statsminister i Danmark, Mette Frederiksen, har tidligere sagt at grønlenderne må bestemme Grønlands fremtid.

– Den danske regjeringen overvåker situasjonen i Venezuela nøye sammen med våre allierte, skriver Frederiksen i en oppdatering.

– Nå er tiden inne for deeskalering. Internasjonal rett skal respekteres, fortsetter statsministeren.

Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen har tidligere uttalt at amerikanerne har legitime interesser i regionen. Etter angrepet sier Løkke Rasmussen at han forventer at FNs sikkerhetsråd raskt drøfter situasjonen for å komme tilbake i et spor om «deeskalering og dialog».

På Grønland har sterke stemmer krevd selvstendighet fra Danmark. Trump på sin side har sagt han står med åpne armer skulle grønlenderne ønske å legge til blått i det røde og hvite danske flagget.