Blir sett på som ugress – har uventet effekt

Hvert eneste år får vi i oss flere tusen biter med bitte små biter plast.

Fysiske mikroplastbiter er funnet i flere deler av menneskekroppen, både i blod, nyrer, sæd, hjerne og morsmelk.

Årsaken er en eksplosiv økning i plastproduksjon, som har ført til en fordobling av plast på få tiår.

Sender planter i plastkrigen

Det er ikke bare mennesker som får i seg mikroplast. Dyr og planter er også sjanseløse i kampen mot plasten.

Men kan planters evne til å absorbere mikroplast kanskje utnyttes?

Det spørsmålet stilte et dansk-kinesisk forskerteam seg, før de dyrket planter med mål og å fjerne plastpartikler i naturen.

– Vi har utført svært vellykkede eksperiment i laboratoriet, sier Elvis Genbo Xu, førsteamanuensis ved Institutt for biologi ved Syddansk Universitet i en pressemelding.

– Jeg er optimistisk på at dette kan skaleres opp for å fjerne plastpartikler fra miljøet, og særlig i vann, sier han.

Plante med stor effekt 

Studien viste blant annet at erteblomsten favabønnen kunne absorbere opptil 100 nanoplastbiter i løpet av to dager.

Men vannplanter skilte seg spesielt effektivt ut.

UGRESS ELLER HELT: Disse vannplantene, vannhyasint, finnes i varmere strøk og blir ofte sett på som ugress. Men planene er en effektiv rensemaskin. Foto: Andrew Kasuku / NTB

Vannhyasint, ofte sett på som en problemplante fordi den sprer seg så raskt, og Lemna-planten, kalt andemat i Norge, hadde også god evne til å absorbere og lagre plast.

Som et filter renset plantene vannet for både nano- og mikroplast.

De danske forskerne mener derfor det kan være en god idé å etablere plastabsorberende planter på steder mikroplast samler seg – som langs motorveier.

GRØNNE MOTORVEIER: Riktige planter langs motorveier kan være en del av løsningen på mikroplast-problematikken. Foto: TV 2

– Store mengder mikroplast slites fra bildekk. Disse plantene kunne fungert som filter og fange opp plasten før den sprer seg til resten av naturen eller vaskes ut i havet, sier forsker Xu.

Kan bli svært viktig 

Det er også gjort lignende studier i Norge, hvor man for eksempel har sett på bruken av planter for å rense Oslofjorden.

– Det er et stort fokus på dette nå, fordi vi i større grad har begynt å se på jord som en ressurs, og noe som vi må beskytte. Og da trenger vi løsninger som ikke innebærer at vi må grave opp og fjerne jorda.

Det sier forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Erlend Sørmo.

– Men å fjerne bitte bitte små ting fra jorda, som tungmetaller, miljøgifter eller mikroplast, uten å skade jorda er vanskelig. Kan plantene gjøre jobben for oss, er jo det helt fantastisk, sier han.

Ingen perfekt løsning

Sørmo forteller at det primært er to måter planter kan «rense» jorden på. At miljøgifter eller mikroplast klenger seg til plantenes røtter, eller suges opp fra vannet planten tar til seg.

– Dette er ikke en perfekt løsning, men kan forbedre situasjonen. Spesielt i store områder som er svært forurenset og der andre løsninger blir for kostbare.

– Men i neste omgang trenger vi løsninger for å håndtere alt plantematerialet som har samlet opp forurensingen.