Boliggigantene soper inn, mens regjeringen prøver å tette skattehull

Norges største eiendomsselskap, Heimstaden, begynte med massesalg av boliger i fjor. Men før de begynte å selge unna, gjorde de leilighetene om til borettslagsandeler.

Det gjør at gevinsten fra verdistigningen på eiendommene blir skattefri. Og Heimstaden sikrer store skattefrie gevinster.

Men dette grepet kan føre til flere ulemper for boligkjøpere.

En av kjøperne er Helen Wesnes, som NRK har skrevet om. Hun fortalte blant annet hvordan hun måtte betale Heimstadens kostnader for å gjøre leilighetene om til borettslag.

– Det er litt å ta med begge hendene. Vi betaler for at de skal spare penger, sa Wesnes til NRK.

Heimstaden svarte i Wesnes sak at omkostninger ved kjøpet er dokumentert og synliggjort.

Heimstaden er ikke det eneste selskapet som gjør leiligheter om til borettslag før salg. Men de er selskapet som eier og selger desidert flest leiligheter i Norge.

– Uønskede

På Stortinget har partier på både høyre- og venstresiden kritisert skattegrepet. Det har blitt kalt «urimelig», «vanvittig» og «urettferdig».

Stortingsrepresentant Marie Sneve Martinussen (R) spurte i mars om finansminister Jens Stoltenberg (Ap) er enig i at det haster å tette skattehullet som gjør det mulig å selge utleiegårder uten å betale skatt av gevinsten. Hun spurte også om han vil fremme forslag om å tette hullet.

– Disse tilpasningene er uønskede, svarte finansministeren.

Men hva gjør egentlig regjeringen?

Etter at Finansavisen i fjor skrev hvordan boliginvestorer kunne slippe skatt, fikk Skatteetaten beskjed om å utrede borettslagsmodellen.

Dette var i august i fjor. Så langt har regjeringen ikke tatt noen grep.

I mellomtiden har boliginvestorer solgt borettslag for hundrevis av millioner.

NRK har tidligere vist hvordan Heimstaden mellom august og desember solgte borettslagsleiligheter for 350 millioner kroner.

Etter dette har Heimstaden fortsatt det store nedsalget av eiendommer.

Vil ikke svare

Ingen i Finansdepartementet ønsker å stille til intervju i saken.

– Departementet er opptatt av at saken skal være godt utredet før det eventuelt fremmes forslag om endringer, uttaler statssekretær Ellen Reitan (Ap) i en e-post.

NRK har spurt Finansdepartementet hva Skatteetaten skal utrede. De svarer ikke på dette.

Finansdepartementet gir ikke innsyn i noen av dokumentene knyttet til utredningen.

– Det er vanlig at departementet innhenter råd og vurderinger fra Skatteetaten når vi utreder regelverksendringer. Vi ønsker ikke å gå nærmere inn på innholdet i kontakten mellom Skatteetaten og departementet i denne saken, sier Reitan.

Hasteoppdraget

Den eneste informasjonen om utredningen finnes i de delvis sladdede titlene på dokumentene som har gått mellom Skatteetaten og Finansdepartementet.

De viser at Skatteetaten først fikk en frist til 24. oktober i fjor. Altså to måneder.

Hva som har skjedd etter dette er uklart.

Men 10. desember fikk Skatteetaten et hasteoppdrag, med frist på én uke.

Heller ikke i denne runden er det mulig å se hva som ble gjort.

Tross korte frister og hasteoppdrag, er det i midten av mai i år ikke kommet noen forslag om endringer.

– Ufattelig at det er lov

Regjeringens samarbeidsparti SV er misfornøyd med at skattehullet ikke er tetthet.

– Vi har påpekt dette overfor regjeringen flere ganger, sier Andreas Unneland, som sitter på Stortinget for SV.

– Hva tenker du om hemmeligholdet?

– Det er veldig spesielt at man ikke kan være åpen om innholdet i utredningen. Enten har man fått svar man ikke liker, eller så mangler det politisk vilje til å rydde opp, svarer Unneland.

Han legger til:

– Det er et skattehull her som gjør det ekstremt lukrativt for de som har tjent mye på boligspekulasjon å gjøre denne omorganiseringen. At det i det hele tatt er lov, er ufattelig.