Jorbduksoppgjøret
ENEBAKKNESET (TV 2): I år er det ammekyr og sau som bør bli vinnerne i jordbruksoppgjøret, mener Bondelaget.
Publisert 29.04.2026 06:08
Onsdag starter årets jordbruksoppgjør, når Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag fremmer sine krav. I fjor klarte bøndene å forhandle seg til 1,1 milliard kroner i overføringer. Dermed trodde både de og regjeringen at målet om likelønn i forhold til andre grupper i Norge ville nås i år.
Økte kostnader
Men siden da har rentene fortsatt å ligge høyt. Krigen i Iran har ført til høyere drifstoff- og gjødselpriser. Fasiten er at bøndene i gjennomsnitt ikke ligger likt, men 63.000 kroner lavere i inntekt enn andre grupper. Dersom regjeringen skal holde sitt løfte om å tette lønnsgapet innen 2027, vil det koste milliarder i overføringer i årets jordbruksoppgjør.
TV 2 treffer ammeku-bonde Kim Wiggo Weiby hjemme på gården på Enebakkneset på østsiden av Øyeren i Akershus. Her har han drevet gård i ni år.
– For oss som driver med ammeku, er utfordringa at vi ligger veldig lavt i inntekt. Ca. 40 % lavere enn andre bønder. Så vi forventer nå et løft for beitenæringene, altså ammeku og sau, i dette oppgjøret, sier Weiby, som også er leder i Akerhus Bondelag.
Kyr fra Østerrike
Ammeku er en spesialisert kjøttproduksjon. Mens melkekuer skilles fra kalven etter noen får dager, får ammeku-kalvene være sammen med mor i og drikke melk fra juret i inntil sju måneder. Kyr og kalver beiter utendørs hele sommeren. Weiby har 50 kyr av rasen tiroler gråfe. De er kjent for å ha godt lynne og lette kalvinger. Og de trives godt i brattlendt terreng, som i Alpene, og i ravinedalene her i indre Akershus.
– Ammekuproduksjonen er litt spesiell på den måten at det er veldig basert på grovfòr, eller gress, og beite, forklarer Weiby. Og i et land der det er utfordrende å dyrke grønnsaker og korn, mener Weiby det er viktig å utnytte gressressursene, ikke minst ut fra et beredskapsperspektiv.
Men nå viser tallene fra Budsjettnemnda for jordbruket at nettopp den gressbaserte produksjonen for ammeku og sau har sakket akterut inntektsmessig.
Årsinntekt: 238.000,-
– Her i Akershus ligger inntekten for ammeku-produsentene på 238.000 koner i året per familieårsverk. Det er jo altfor lavt. Det må vi få løfta, Sier Weiby til TV 2.
Men det blir en tøff kamp om millionene også i årets jordbruksoppgjør. Oppgjøret omfatter alle typer produksjoner, og regjeringen ønsker også å prioritere klima og miljø, ikke minst en renere Oslofjord.
Ekstra krevende i år er også løftet fra forrige års oppgjør, om at bøndenes beregnede arbeidstid skal reduseres fra 1845 til 1700 timer per årsverk. Det å kompensere for dette alene vil koste 725 millioner kroner. I tillegg vil altså bøndene kreve å tette lønnsgapet på 63.000 kroner.
Og det er ikke lenger noe alternativ å øke prisene til forbruker. Målprisen på melk og kjøtt er fjernet, så ekstra midler må bøndenes organisasjoner i så fall forhandle frem i form av overføringer på statsbudsjettet.
På den positive siden er norske forbrukere lystne på melk og melkeprodukter, og det er god etterspørsel etter storfekjøtt. Derfor har Kim Wiggo Weiby håp om et godt jordbruksoppgjør for seg og sine kolleger i år.
– Økonomien og kostnadene har vært utfordrende det siste året, og med usikkerheten i verden blir dette et vanskelig oppgjør. Men jeg håper på det beste. Å drive med ammeku er et fint liv. Det er det. Jeg vil si det er den fineste jobben du kan ha, sier Weiby.
Høyt press
Etter at bondeorganisasjonen har lagt frem sitt krav onsdag, vil regjeringen legge frem sitt tilbud fredag om en drøy uke. Dersom partene ikke blir enige, er det vanlig praksis at regjeringen sender sitt tilbud til Stortinget, som vedtar regjeringens tilbud som resultat av jordbruksoppgjøret.
Dette legger et press på jordbrukets organisasjoner om å komme frem til en forhandlingsløsning som er bedre enn statens tilbud. Fristen for å komme til enighet er 16. mai.



.jpg)






English (US)