Bør norske lærere og elever fortsette å lagre alt de gjør digitalt i «skyen»?

KRONIKK: Digitaliseringsministeren bør tenke gjennom hvem som eier og har tilgang til alt norske lærere og elever, og barn, ungdommer og voksne produserer og lagrer «i skyen», som tilbys av ulike teknologiselskaper lik Google.

Bør norske lærere og elever fortsette å lagre alt de gjør digitalt i «skyen»?

Den digitale teknologiens skyggesider er både samfunnets og utdanningssamfunnets blindsoner. Utdanningssamfunnet tror på det fremtidsrettete ved at Norge skal bli det mest digitale samfunnet i verden. Digitaliseringsminister Kari Anne Tung vil gjøre Norge til verdens mest digitaliserte land, og det offentlige skal i størst mulig grad ta kunstig intelligens i bruk.
Norge har nylig diskutert beredskapslovgivning, digital overvåking i spennet mellom samfunnssikkerhet og rettssikkerhet. Norske myndigheters rett til digital informasjon ble det etter en offentlig debatt til slutt satt begrensninger for.
Teknologibransjen må også få sin makt begrenset. Norske myndigheter må ta ansvar for å beskytte informasjon, tekstproduksjon og sensitive opplysninger som beveger seg over landegrenser og til land med ulike rettslige praksiser og ulikt nasjonalt lovverk i «skyer», der journalister, byråkrater, politikere, akademia, lærere, elever og øvrige nordmenn tillitsfullt produserer tekst, lagrer og deler informasjon og sensitive personopplysninger.
Digitaliseringsministeren kan ikke ta for gitt at ytringsfrihet, eiendomsrett til kreativt arbeid, kildevern og andre demokratiske verdier blir respektert i alle deler av den verden «skyene» beveger seg i.

En mer utrygg verden

Norske myndigheter må ha en oversikt over hvilke teknologiselskaper som kontrollerer hva slags informasjon, sensitive personopplysninger og kunnskap, som lagres i ulike «skyer». «Skyene» hører til ulike teknologiselskaper eid av ulike land med ulike forhold til Norge i en mer uoversiktlig sikkerhetspolitisk situasjon.
Journalisters kildevern og opphavsrettigheter, eiendomsrett til eget åndsverk er ikke hellig for Google og heller ikke for andre teknologigiganter med eiere av ulike nasjonaliteter og ulike stormakter. I California er den nært forestående rettssaken mellom advokatene til skuespilleren Blake Lively og en filmregissør av interesse for norsk offentlighet. Livelys advokater truer med å gå til søksmål mot alle journalister og mediepersonligheter som ikke vil utlevere alt advokatene krever av produsert nyhetsstoff om Blake Lively, for å kunne underbygge advokatenes påstander om en påstått iscenesatt svertekampanje mot Lively påstått koordinert av miljøer rundt filmregissøren som er skuespillerens motpart i den forestående rettssaken.
Advokatene krever at også Google gir advokatene tilgang til alt journalister har produsert av nyhetsmateriale, og som journalistene har lagret i «skyer» som er tekologigiganten Googles teknologiske løsninger for journalister og andre som produserer ulike former for tekst. Google har ingen betenkeligheter med å gi fra seg all informasjon advokatene krever å få utlevert av nyhetsstoff journalistene har produsert, uavhengig av journalistenes godkjennelse, med mindre journalistene går til for journalister dyre motsøksmål. Google gir fra seg alt journalister har produsert i deres «sky» når sterke økonomiske interesser krever det, og har lite respekt for kildevern, pressefrihet og andre demokratiske verdier.

Trump på lag med teknologibransjen

CBS og andre store nyhetsformidlere i USA har inngått forlik med president Donald Trump i etterkant av Trumps beskyldninger om svertekampanjer mot Trump fra «fake news media». Nyhetsformidlere er redde for hva Trumps administrasjon kan påføre dem av lovverk om de ikke toner ned kritikk av Trump og hans politikk.
Samtidig truer Trumps administrasjon med toll og andre represalier for de landene som vil legge det Trump-administrasjonen ser som urettferdige hindre for handel på bekostning av USAs industri og USAs teknologibransje.
Norske journalister, byråkrater, næringslivsfolk, så vel som lærere og elever produserer ulike former for tekster, som blir lagret i «skyer» kontrollert av ulike deler av en teknologibransje, som er dominert av teknologigantiske selskaper med eiere av ulike nasjonaliteter, mange av de fra USA, men også noen av dem fra Kina. Norske myndigheter vet ikke hvem som eier og disponerer personopplysningene Tiktok og Instagram henter inn, og for hvem det som blir produsert og lagret i «skyer» er tilgjengelig.
Datatilsynet har undersøkt teknologibransjens tilgang til barn og ungdommers sensitive personopplysninger ved hjelp av den digitale infrastrukturen teknologibransjen har gjort skolesektoren avhengig av. Tilsynet fant ut at teknologibransjen misbruker tillit og krenker barn og ungdoms personvern, når de selger innhentede, sensitive personopplysninger til øvrige deler av teknologibransjen.
Bør norske lærere og elever fortsette å lagre alt de gjør digitalt i «skyen»?