Borgerrettsikonet Jesse Jackson er død (84)

Det melder familien i et innlegg på Instagram, som skriver at han døde fredelig med sine nære rundt seg.

– Faren vår var en tjenende leder, ikke bare for vår familie, men for de undertrykte, de stemmeløse og de oversette verden over, sier Jackson-familien i uttalelsen.

– Vi delte ham med verden, og til gjengjeld ble verden en del av vår utvidede familie. Hans urokkelige tro på rettferdighet, likhet og kjærlighet ga mot til millioner. Vi ber dere hedre minnet hans ved å fortsette å kjempe for verdiene han levde etter. 

Det er uklart hva dødsårsaken er. NBC News skriver at Jackson ble lagt inn på sykehus i november, og at han da hadde levd med den sjeldne hjernesykdommen progressiv supranukleær parese (PSP). 

Sykdommen kan påvirke pasienters evne til å gå og svelge, og kan føre til Parkinson. I 2017 delte Jackson at han hadde Parkinson. 

DEMONSTRERTE: Pastor Jesse Jackson stanset ved en demonstrasjon utenfor den amerikanske kongressen i 2021. Foto: Evelyn Hockstein / Reuters / NTB

Jesse Jackson avbildet i 1984 da han stilte som presidentkandidat for Demokratene. Her snakker han foran reportere ved lufthavna Logan i Boston. Foto: Vince Dewit / AP / NTB

Jesse Jackson hilser på folk utenfor et begravelsesbyrå i Brooklyn i New York etter vaken for en svart tenåring som ble drept av en gruppe hvite mennesker i 1989. Foto: Mario Carbera / AP / NTB

Dette bildet fra 1992 viser en ung Jesse Jackson snakke foran reportere i New York. På bildet er ogs artist Aretha Franklin. Foto: Jim Wells / AP / NTB

Jackson var en av de viktigste borgerrettsforkjemperne, en kamp han sto i i flere tiår. Han nevnes i samme åndedrag som Martin Luther King Jr., som han deltok sammen med i demonstrasjoner, og var en nær medarbeider til, på 1960-tallet. 

Jackson var på samme hotell som King da han ble drept i 1968.

På 80-tallet var han den fremste talspersonen for de amerikanske minoritetene, og i 1984 og -88 var han den første svarte kandidaten med reelle politiske sjanser.

Jackson fikk flere svarte borgere til å registrere seg som velgere. Han stilte som kandidat for Demokratene, og første gang han deltok, vant han 18 prosent av stemmene i primærvalget.

Jesse Jackson løfter armen til et annet borgerrettsikon, Rosa Parks, da han hedret henne under sin presidentkampanje i 1988. Bildet er tatt under demokratenes landsmøte (DNC) i Atlanta. Foto: AP / NTB

En ung Jesse Jackson sammen med borgerrettsleder Martin Luther King, Jr. i 1966, her avbildet i Chicago. Foto: Larry Stoddard / AP / NTB

Jesse Jackson sammen med borgerrettsleder Martin Luther King Jr. 3. april 1968, dagen før King ble skutt og drept omtrent samme sted på Lorraine Motel i Memphis i Tennessee. Foto: Charles Kelly / AP / NTB

Jesse Jackson i 2018 på samme balkong på Lorraine Motel i Memphis i Tennessee, hvor Martin Luther King Jr. ble drept. Foto: Mark Humphrey / AP / NTB

Jesse Jackson snakker til tilhengere i Washington i 1983, under presidentkampanjen før valget i 1984. Foto: Ira Schwarz / AP / NTB

Fire år senere bygget han videre på suksessen og vant hele elleve primærvalg for demokratene. 

– Bare ved å være svart og tvinge de andre kandidatene til å tenke over hans veldig ekte potensial for å kapre svarte stemmer, noe de selv trengte, hadde Jackson en påvirkning, het det i et New York Times-portrett i 1984. 

Jackson appellerte både til svarte velgere, men også til mange liberale hvite. 

Han omtales selv som en liberal stemme,-