Born in the U.S.A.

Foreldrene har ikke lovlig opphold i USA.

Men lille Dahara er allerede amerikaner.

Nå vil Trump endre loven.

Klokken 08.21 den 5. november på et sykehus i Richmond i Kentucky skjedde det et mirakel.

I alle fall for Daniela Velandia (32).

Hun fikk en datter.

Dahara Ester Leal Velandia ble tatt med keisersnitt tre uker før termin, bare to kilo tung og 44 centimeter lang – helt frisk og helt perfekt.

– Jeg lever i en drøm, sier mamma Daniela og ser beundrende på sin førstefødte.

I det sekundet Dahara ble født, ble hun amerikansk statsborger.

Til tross for at foreldrene ikke har lovlig opphold i USA.

Jentebabyen ble sendt hjem fra sykehuset med en fødselsattest, og snart vil hun få amerikansk pass.

Men i kongressbygningen i Kentucky og i 27 andre delstater i USA kjempes det nå en kamp for å endre den amerikanske grunnloven.

De vil ikke at babyer som Dahara skal bli amerikanere.

Ordren kommer fra øverste hold, fra president Donald Trump.

Saken vil trolig ende i høyesterett.

Hjemme i Kentucky bærer Daniela på en enorm lykke – og en voksende frykt.

Kan de ta henne fra dem?

Veien til å bli foreldre har vært lang og farefull for Daniela og ektemannen Adrian (32).

I åtte år har de forsøkt.

Mens hjemlandet Venezuela kollapset foran dem, med korrupsjon, fattigdom, sult og narkokarteller, opplevde Daniela en vond spontanabort. Hun tror stresset var årsaken.

De bestemte seg for å forlate alt de kjente.

På flukt i Colombia fikk Daniela høre fra en lege at hun var steril.

Sist gang VG møtte dem, var i Darién-jungelen mellom Colombia og Panama for halvannet år siden, da vi fulgte dem på en av verdens farligste migrantruter:

De var en gruppe på 14 slektninger og venner fra Venezuela som reiste sammen gjennom syv land.

De ble ranet av væpnede menn, stuet sammen i lastebiler, svindlet og utpresset.

Ikke alle nådde målet.

Noen er blitt deportert fra USA, andre ble sittende fast i Mexico før de ga opp.

Daniela og Adrian krysset grensen i Texas i august i fjor og møtte opp til sin avtale med utlendingsmyndighetene. De oppga navn, ble avbildet og ga fingeravtrykk.

– Trump kaller oss illegale, men vi følger alle lover og regler, sier Adrian.

I den lille byen Richmond i Kentucky – innlandsstaten kjent for hesteløp og bourbon whisky – ventet Adrians bror, som hadde reist i forveien. Huset sto klart. Skuldrene kunne senkes etter flere år på flukt.

Så ble Daniela gravid.

Alle barn født på amerikansk jord, uavhengig av foreldrenes oppholdsstatus, får automatisk statsborgerskap. Eneste unntak er barn født av diplomater.

Rettigheten er nedfelt i den amerikanske grunnloven, grunnlovstillegg 14 om såkalt «birthright citizenship».

Loven stammer fra tiden etter borgerkrigen i 1868 og skulle sikre frigjorte slaver og deres barn rett til å bli amerikanere.

På dag én som president utstedte Donald Trump en presidentordre om å innskrenke loven.

Fra nå av ville de nyfødte kun få statsborgerskap dersom minst én av foreldrene var amerikansk statsborger eller hadde permanent oppholdstillatelse.

Han ville ha slutt på at migranter kom til USA for å føde såkalte «ankerbabyer».

Ifølge Trump tiltrekker rettigheten seg ulovlige migranter som en magnet, og han hevder mange misbruker den for å kunne klamre seg fast i et liv i USA.

Men Trump blir utfordret.

Statsadvokater i 22 delstater, samt en rekke borgerrettighetsorganisasjoner og migrantorganisasjoner, gikk til søksmål mot presidenten.

For har USAs president rett til å endre grunnloven?

Mange av landets fremste jurister mener nei. Men da saken kom opp i høyesterett i Washington D.C. i sommer, fikk Trump en foreløpig seier.

Høyesterett tok ikke stilling til retten til statsborgerskap, men fastslo at de føderale dommerne rundt om i landet overskred sin makt da de blokkerte Trumps presidentordre.

Rettsprosessen pågår fortsatt.

Per nå blir alle barn født i USA fortsatt amerikanere. Men det kan endre seg allerede neste år, da det er ventet at høyesterett skal behandle saken.

Daniela og Adrian har søkt om politisk asyl. De har fått beskjed om å møte opp i retten i august neste år.

For ekteparet fra Venezuela er det å ha en amerikansk datter en mulighet – og en risiko.

I beste fall kan det gjøre det lettere for dem å få asyl.

I verste fall kan det føre til et mareritt.

– Jeg er redd for at de deporterer oss, men ikke lar oss ta med henne fordi hun er amerikansk statsborger, sier Daniela med bekymrede øyne.

Det skjer under Trump. Foreldre tvinges til å forlate barna sine og familier splittes opp.

VG har tidligere fortalt om en mor som ble deportert til Cuba mens hun fortsatt ammet. Hun fikk ikke ta med seg datteren på ett år.

– Tanken gjør meg livredd. Alt jeg har villet, er å bli mor. Hvis de tar henne fra meg, da dør jeg ... Jeg skal alltid være sammen med deg, sant lille skatt? sier Daniela og ser ned på datteren som dier ved brystet.

Frem til asylintervjuet må de leve i limbo, mens de bekymret ser hva som skjer med titusener av migranter i USA.

– Jeg kan ikke dra tilbake til Venezuela mens Maduro er president, det er farlig for meg der. Jeg var politisk aktiv i opposisjonen, sier Adrian.

Birthright citizenship er ikke særamerikansk. Rundt 35 andre land i verden har det samme, som Canada, Mexico, Argentina og Brasil.

Men de fleste land har betingelser:

I Norge blir babyen bare statsborger dersom en eller begge foreldre er norske. Det holder ikke å bli født på et norsk sykehus.

I USA er rettigheten omdiskutert, men samtidig strengt voktet av mange. For den har dype røtter til kampen for svartes rettigheter i USA, og representerer den åpenheten overfor migranter som USA historisk har representert.

USA var kjent som «the land of the free», med Frihetsgudinnen som holder fakkelen høyt for alle nyankomne til det store, mektige landet.

Slik er det ikke lenger.

Trump-administrasjonen vil slippe inn kun 7500 håndplukkede flyktninger årlig. Grensen mot Mexico er så godt som stengt. Visum inndras og innskrenkes. Utlendingspolitiet ICE raider arbeidsplasser og gatene for papirløse migranter, og nasjonalgarden stiller seg opp foran dem som prøver å protestere.

Lille Dahara er kanskje amerikaner. Men hun er ikke født med noen sølvskje i munnen.

– Vi vurderte å flytte til Chicago eller en annen storby, men nå tør vi ikke på grunn av ICE. Vi holder oss her, sier Adrian.

Det nye livet i USA er trygt og fint. Adrian og Daniela bor sammen med en av Adrians brødre, og like borti gaten bor den tredje broren.

Storfamilien samles over den tradisjonelle venezuelanske matretten hallacas – og takeaway pizza.

Siden de flyttet hit, har Daniela og Adrian jobbet nattevakter som renholdere på en lokal salatfabrikk.

Mellom klokken 20 på kvelden og 04.30 på morgenen spyles fabrikken ned og desinfiseres. De tjener 16 dollar i timen, som er det dobbelte av minstelønn i USA (7,25 dollar), men likevel ganske beskjedent.

De jobber i mørket, men det er ikke lyssky business:

Daniela og Adrian har fått tildelt amerikansk personnummer og midlertidig arbeidstillatelse. De betaler skatt.

Men de vet at under Trumps styre, er det ingen dokumenter som kan redde dem dersom ICE skulle slå til.

– Vi er redde for at vi en dag skal bli kastet ut av landet. Ingenting er sikkert, sier Daniela.