Bra at Høyesterett slår fast at petroleumsutvinning ikke kan særbehandles i domstolene

DEBATT: Ved inngangen til palmehelgen og den stille uken kom en dom som ikke må ties ned.

Det er gledelig at Høyesterett presiserer at petroleumsutvinning ikke kan særbehandles i domstolene, skriver innsenderen. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Departementet som nå heter Energidepartementet, har i 2021 og 2023 gitt tillatelser til utbygging av to oljefelt, Breidablikk og Tyrving, og ett felt med både olje og gass, Yggdrasil. Ingen av vedtakene har utredet forbrenningsutslippene, altså ved sluttbruken.

Høyesterettsdommen fra desember 2020 (plenum), det såkalte klimasøksmålet, påla en slik utredning før godkjenning av plan for utbygging og drift (PUD) kunne gis.

Engelske domstoler har gjort det samme

Etter at miljøorganisasjonene, Greenpeace Norden og Natur og Ungdom, vant i Oslo tingrett 18. januar 2024, valgte Borgarting å spørre EFTA-domstolen om tolkningen av EUs prosjektdirektiv. I påvente av EFTA-dommen vurderte Borgarting spørsmålet om midlertidig forføyning, altså om virksomheten ved feltene må stenge til spørsmålet om lovlighet er avklart. Borgarting-dommen fra 18. oktober 2024 ga staten medhold.

Anken til Høyesterett over tolkningen av tvistemålsloven slapp gjennom til realitetsbehandling, og dommen var enstemmig: Borgarting lagmannsrett har anvendt paragraf 34 i tvistemålsloven feil.

Der Borgarting skriver at «skranker ... for domstolenes prøvelsesrett og demokratihensyn tilsier at forføyning ikke kan besluttes», er Høyesterett uenig. Ved å vise tilbake til sin egen 2020-dom påpekes: «Plenumsdommen kan ikkje takast til inntekt for at reglene om mellombels åtgjerd ikkje gjeld for klima- eller petroleumsspørsmål.»

Det er altså ikke rett at domstolene har avgrenset kompetanse; prøvingsretten for domstolene gjelder fullt ut.

Engelske domstoler har konkludert på samme måte som Høyesterett: De samlede miljøkonsekvensene, inklusive forbrenningsutslipp, skal vurderes før vedtak om utbygging og drift kan fattes.

10 år etter at Språkrådet kåret «det grønne skiftet» til årets nyord og klimarettferdighet kom inn i Parisavtalen er det gledelig at Høyesterett presiserer at petroleumsutvinning ikke kan særbehandles i domstolene.

Utfallet ennå uvisst

Klimarettferdighet betyr at de som har bidratt minst til klimaendringene og rammes mest av disse endringene, ikke samtidig må bære omkostningene som det grønne skiftet krever. Kirkene verden over bruker klimarettferdighet som hovedargument i sin grunnforståelse, egne endringer og forventninger til politiske ledere og næringslivet.

For dem som vil lære mer har jeg skrevet artikkelen Just Transition and Eco-Justice. A Diaconal Approach Guiding Strategic Alliance Building, som er tilgjengelig med åpen tilgang.

Det er fortsatt uvisst hva utfallet i det opprinnelige klimasøksmålet blir. Allerede 22. desember 2021 uttalte Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, i samband med at klagen ble godkjent for realitetsbehandling, at saken «may become an impact case.»