Britene forbyr sosiale medier for barn: Går lenger enn Australia

Den britiske regjeringen vil forby sosiale medier for barn under 16 år.

Forbudet skal omfatte alle de store plattformene, som Snapchat, TikTok, YouTube, Instagram, Facebook og X.

Men rene meldingstjenester, som WhatsApp og Signal, forbys ikke.

Tror ungdom bryter loven

Eda Ulucay har nettopp avsluttet ungdomsskoleeksamen når NRK møter henne i London. Nå har 16-åringen mer tid til å skrolle igjen.

– Vi bruker sosiale medier til å snakke med hverandre og dele ting, sier hun.

Ulucay anslår at hun bruker mellom en og tre timer hver dag til skrolling. Hun ville blitt lei seg om hun ikke lenger kunne melde med venner på Instagram. Men hun er akkurat for gammel til å bli omfattet av forbudet når det etter planen trer i kraft til våren.

Først må forslaget vedtas i parlamentet, trolig før jul.

– Tror du ungdom under 16 kommer til å følge reglene, eller finner de måter å bruke sosiale medier på uansett?

– Det kommer definitivt til å være noen som bryter forbudet, det er jeg sikker på, svarer 16-åringen.

Også statsminister Keir Starmer innser at 16-årsgrensen kan bli brutt. Akkurat som alkoholloven. Ungdom drikker før de har lov, og kommer til å være på sosiale medier før de har lov, innrømmer han. Men det er overfor teknologiselskapene at forbudet skal håndheves.

– Teknologigigantene fikk sjansen sin

Statsminister Keir Starmer sier tiltakene handler om å gi barn barndommen tilbake.

– Foreldre vil holde barna sine trygge og glade, men den digitale verdenen har gjort det vanskeligere enn noen gang, sier Starmer.

Han mener teknologiselskapene ikke har gjort nok for å beskytte barn.

– Dette er en strek i sanden. Teknologigigantene fikk sjansen sin og mislyktes. Nå griper vi inn for å beskytte barn, støtte foreldre og sette en ny normal for framtidige generasjoner, sier Starmer.

Går lenger enn Australia

Den britiske regjeringen tar utgangspunkt i Australias modell når de nå innfører 16-årsgrense på sosiale medier. Der ble et tilsvarende forbud innført i desember 2025.

Men Storbritannia vil gå enda lenger.

Regjeringen vil også blokkere for at fremmede skal kunne kontakte barn opp til 18 år på gamingapper og ved direktestrømming. I tillegg vurderes det å innføre et skrolleforbud på nattetid.

– Jeg har opplevd å bli liggende og skrolle utover natten til etter klokka ett når jeg skal på skolen dagen etter. Det kunne vært fint med en forandring der, kommenterer Eda Ulucay.

Regjeringen vil også sette 18-årsgrense på såkalte romantiske KI-chatboter.

Det gjelder chatboter som er laget for å simulere seksuelle eller romantiske relasjoner med brukere.

Planen omtales som et «Australia pluss»-forbud, fordi den bygger på den australske modellen, men legger til flere tiltak.

For 16- og 17-åringer skal flere av begrensningene være slått på som standard. Målet er at ungdom ikke skal gå rett fra strenge regler til langt friere tilgang idet de fyller 16.

Foreldre støtter forbud

Alle tiltakene er ikke ferdig utformet ennå. Regjeringen sier den vil legge fram flere detaljer i juli etter at de har fått inn mer enn 116.000 høringssvar fra foreldre, barn og eksperter.

Ifølge regjeringen støttet 9 av 10 foreldre et forbud mot sosiale medier for barn under 16 år.

To av tre unge skal også ha sagt seg enige i at barn under 16 ikke bør få bruke i hvert fall noen sosiale medier.

Men det kommer også kritikk mot forslaget. Faren til en 14-åring som tok sitt eget liv etter å ha sett farlig innhold på nett, mener det er forhastet.

– Jeg er forferdet. Starmer lovte meg å finne effektive løsninger. Men nå virker det som om han ikke holder løftet sitt. Jeg forstår ikke hvorfor han har gjort dette så fort, sier Ian Russell til BBC.

Konsultasjonen som ligger til grunn for dagens kunngjøring ble avsluttet i slutten av mai.

På dagens pressekonferanse fikk Starmer spørsmål om han gjør dette nå for å sikre ettermælet sitt. Torsdag denne uka holdes et suppleringsvalg som kan føre til Starmer blir utfordret som statsminister. Starmer avviste at det er tilfellet.

Men han innrømmet at han har snudd i spørsmålet om forbud. Tidligere var han motstander av det.

Teknologiminister Liz Kendall sier regjeringen nå tar makt fra teknologiselskapene.

– Teknologiselskapene har hatt utallige muligheter til å holde barn trygge, men de har ikke handlet. Derfor tar vi makt fra teknologigigantene og gir den tilbake til foreldrene, sier Kendall.

Skepsis til alderskontroll

Forbudet skal håndheves mot plattformene, ikke mot barna, sier altså statsminister Keir Starmer. Det betyr at teknologiselskapene må kontrollere at brukerne er gamle nok.

Det britiske medietilsynet Ofcom skal nå undersøke hvordan alderen til brukerne kan verifiseres effektivt.

Alderskontroll er også en utfordring i Norges forsøk på å innføre en aldersgrense for sosiale medier. Den norske regjeringen vil at grensen skal gå 1. januar det året barn fyller 16 år.

I EØS-landet Norge skal EUs lov om digitale tjenester, DSA, brukes til å håndheve alderskontrollen. Men fagfolk sier det er usikkert om DSA gir en klar plikt for plattformene til å håndheve en norsk aldersgrense.

Ifølge The Guardian advarer personvern­organisasjoner mot streng alderskontroll i Storbritannia. Open Rights Group sier personer over 16 år kan måtte gi fra seg ID-dokumenter eller biometriske data til aldersverifiseringsselskaper. Big Brother Watch advarer mot det de kaller digitale ID-sjekkpunkter på internett.

Også Amnesty International UK er kritisk. Organisasjonen mener forbudet retter seg mot barns tilgang, i stedet for å tvinge teknologiselskapene til å endre plattformene de har bygget.

Regjeringen mener likevel at et tydelig forbud er nødvendig.

Barn skal få «mindre tid til skrolling og mer tid til lek», skriver regjeringen i en pressemelding.

Og i London er 16-åringen Eda Ulucay helt enig. Nå som eksamen er over og hun ikke trenger å bruke Instagram for å få eksamenshjelp, skal hun gjøre andre ting hun er glad i.

– Jeg liker å lese. Og så spiller jeg tennis. Jeg vil også være mer sammen med venner, gå tur og høre på musikk.

En viktig del av forbudet er at også kulturtilbudene til ungdom styrkes. Kulturminister Lisa Nandy lover mer investeringer i sport, musikk, kultur og kunst for å gi unge «selvtilliten og forbindelsene til å blomstre».