Britisk etterretning: Krigen i Midtøsten kan gagne Kreml

Etterretningsavdeling mener krigen i Midtøsten kan bli en gavepakke for Kreml: Det flytter verdens blikk vekk fra Ukraina – og gir Putin pusterom.

Foto: KIRILL KUDRYAVTSEV / AFP / NTB

• 

• Isak Løve Pilskog Loe

Oppdatert fredag 20. juni kl. 01:44

Vladimir Putin avviser at Russland vil støtte Iran militært i den tilspissede konflikten med Israel.

Samtidig kan krigen i Midtøsten bli en strategisk gevinst for Kreml, påpeker britisk etterretning.

Under en tale torsdag gjorde Putin det klart: Russland har ingen planer om å gripe militært inn på Irans side med det første.

Det til tross for at Moskva og Teheran inngikk tidligere i år en omfattende samarbeidsavtale som dekker militært samarbeid, etterretningsdeling og cybersikkerhet. Avtalen inneholder ingen klausul om gjensidig forsvar.

Det samme fremheves i en fersk etterretningsoppdatering fra britisk etterretning.

Der pekes det på at Russland, i motsetning til samarbeidet med Nord-Korea og Belarus, ikke er bundet til å komme Iran til unnsetning.

Men selv uten direkte involvering, kan konflikten komme Russland til gode.

– Krigen mellom Israel og Iran gir Russland både utfordringer og muligheter, skriver etterretning.

Ifølge britisk etterretning ser Kreml «nesten helt sikkert» en fordel i at verdens øyne nå rettes mot Midtøsten – og vekk fra Russlands fullskala angrepskrig i Ukraina.

Samtidig påpekes det om en mulig bakside for Kreml.

Våpenleverandøren

Iran har vært en avgjørende militær partner for Russland, med store leveranser av angrepsdroner, missiler og ammunisjon.

Hvis Teheran selv trekkes dypere inn i krigen, kan støtten til Russland tørke inn, spår etterretningstjenesten.

– Dersom Iran trekkes dypere inn i krigen, kan støtten til Russlands krig i Ukraina svekkes, heter det i etterretningsoppdateringen.

Russlands president Vladimir Putin og Irans president Ebrahim Raisi under toppmøte i Teheran, 19. juli 2022. Foto: SERGEI SAVOSTYANOV / AFP / NTB

Iran har blant annet forsynt Russland med store mengder såkalte «engangsdroner», bidratt til russisk droneproduksjon og sendt ammunisjon som har blitt brukt i angrep mot ukrainske byer og stillinger.

Krigen mellom Israel og Iran kan dermed bli et tveegget sverd for Kreml: Et velkomment avledningsmanøver – men også en trussel mot forsyningslinjene i en stadig mer ressurskrevende krig.

Kan svekke Russlands posisjon globalt

Ifølge analytiker Daniel Rakov i Bulletin of the Atomic Scientists frykter Kreml at konflikten kan svekke Russlands globale posisjon og endre forholdet til Iran for godt.

Rakov er Russland-ekspert ved JISS og tidligere etterretningsanalytiker i det israelske forsvaret.

Daniel Rakov

Russlands handlingsrom er begrenset. Landet er dypt involvert i krigen i Ukraina og ønsker samtidig å forbedre forholdet til Trump-administrasjonen i USA – som nå vurderer å delta militært i Israels krig med Iran.

Det gjør situasjonen krevende for Moskva, skriver Rakov som påpeker at dette viser hvor sårbart og interessebasert forholdet mellom Russland og Iran egentlig er.

Eksperten advarer om at hvis Iran lider et militært nederlag, eller om regimet faller, kan det bli et hardt slag for Russland – som har brukt tiår på å bygge opp samarbeidet.

Russland har forsøkt å markere seg diplomatisk. Utenriksdepartementet har kommet med sterke uttalelser og vist støtte til Iran i FN. Putin skal selv ha tilbudt seg å megle i konflikten, hevdet president Donald Trump.

Et forslag den amerikanske presidenten skal ha takket nei til.