– Skadeverk skjer i så stort omfang at busselskapet til tider sliter med å holde tritt med utbedringene.
Det sier markeds- og kommunikasjonssjef i Agder kollektivtrafikk (AKT) Terje Mathisen.
Ødelagte seter og knapper, samt tagging har blitt normalt å se på busser flere steder i landet.
Høye kostnader
Hittil i år ligger kostnadene til utbedring på rundt 1,5 millioner kroner bare i Agder.
– Det skyldes normal slitasje, men også mange tilfeller av hærverk. Dette er ressurser som i prinsippet burde vært brukt på å styrke tilbudet, og ikke til å reparere det, sier Mathisen i AKT.
I Stor-Oslo har Unibuss i 2024 registrert rundt 1,7 millioner kroner for hærverk.
– Vi har nok litt underrapportering på dette området. Av disse 1,7 millionene var ca. 1,6 millioner relatert til Bærum, opplyser Atle Rønning i Unibuss til NRK.
Tide, som er Norges nest største busselskap med 25 prosent markedsandel, anslår at de bruker opp mot én million kroner årlig på å reparere ting på bussen som ofte blir utsatt for hærverk.
– Vi tror at tallene er høyere, men det er vanskelig å si, sier kommunikasjonsdirektør Marianne Frønsdal.
Hun påpeker at de ikke har ordentlig oversikt over kostnadene.
Tide driver busser nord og vest i landet.
NRK har også spurt VY, som sier de ikke har egne tall på kostnader knyttet til skader.
Mange tilfeller av hærverk
Agder kollektivtrafikk har kontrakt med busselskapet Boreal, som kjører busser i Kristiansand og Agder.
Ved hærverk er det Boreal som må ta regningen.
– Det er penger som skulle blitt brukt på andre ting. Det går utover våre ansatte og reisende, sier presseansvarlig i Boreal Jon Kristian Fadnes.
Seter i bussen blir ofte tegnet på og revet i stykker.
Foto: Avarn SecurityAKT og Boreal mener at hærverk på busser har blitt et spesielt problem i byer.
– Bybussene bærer preg av alder og hyppig bruk. Mye skyldes også flere tilfeller av hærverk, forteller Mathisen i AKT.
Han forteller at omfanget av hærverk ligger omtrent på samme nivå som i fjor.
– Vi ser altså ikke noe nedgang, sier han.
Har strammet rutinene
Vektere og billettkontrollører melder jevnlig om skader til AKT.
– Vi har nylig strammet inn rutinene og forventer at alt som rapporteres inn håndteres raskt og effektivt, sier Mathisen.
– Men problemet er fortsatt reelt, legger han til.
Busselskapet i Agder har strammet inn rutinene for å forhindre ødeleggelse av bussene.
Foto: Terje Sellevold / NRKPassasjerer har sett manglende seter
Caroline Løvlien står på et busstopp i Kristiansand og venter.
Hun pleier ofte å ta bussen, og har merket at det noen ganger mangler et sete.
– Jeg reiser ofte med sønnen min på tre år, som gjerne skulle hatt et sete å sitte på.
Caroline Løvlien har merket at bussene ikke alltid er i god stand.
Foto: Lilli Storrønningen / NRKThea Kvaløy Tungland tar ikke bussen like ofte, men har sett tegninger på setene.
– For meg har det ikke så stor påvirkning, men det er kjedelig for de som tar buss at folk skal gjøre hærverk på tilbudene som finnes.
Selv om Thea Kvaløy Tungland ikke tar bussen så ofte, synes hun det er dumt at det blir gjort hærverk.
Foto: Lilli Storrønningen / NRKTrenger trygge busser
Det var i 2018 bussene ble satt i drift i Kristiansand.
Frem til 2028, når et nytt anbud trer i kraft, vil det være dagens busser som kjører.
– Frem til det setter vi krav til vedlikehold og standard. Det er viktig at bussene fremstår trygge og brukervennlig, sier markeds- og kommunikasjonssjefen.
Han forteller at renhold og vedlikehold har stor betydning for reiseopplevelsen.
Svekker kundeopplevelsen
Mathisen mener at hærverk er et samfunnsproblem.
– Det svekker både kundeopplevelsen og tilliten til kollektivtilbudet. Det bidrar til lavere tilfredshet, økte kostnader og dårligere arbeidsforhold for sjåførene.
Terje Mathisen i AKT mener at hærverket har flere konsekvenser enn en høy regning.
Foto: AKTAKT skal sette i gang flere tiltak for å forebygge og minske hærverk.
Det skal blant annet bli satt i gang et prøveprosjekt med QR-koder hvor passasjerer kan melde inn feil og mangler.
– Fra august skal vi få en egen ressurs som jobber med kvalitetsoppfølging. Vi har også i samarbeid med operatørene fått på plass en mer systematisk oppfølging av skader og kvalitetsavvik, sier han.
Publisert 30.05.2025, kl. 05.33