5 hours ago
4
Tonje Sund stirrer på datteren. I flere timer har de sittet ved middagsbordet.
Sekstenåringen Sophie får ikke til å spise. Det er mamma Tonjes jobb å få i henne mat.
– Du får tildelt to horn i pannen og skal være djevelen som tvinger barnet ditt til å spise. Jeg var helt desperat, sier Tonje.
Sophie var lenge en aktiv og treningsglad jente. Men på ungdomsskolen blir gradvis idrettsglede og ambisjon til en sykelig tanke om å spise riktig og gå ned i vekt.
Familiehjemmet på Torshov i Oslo blir en krigssone.
Sophie får det som kalles familiebasert behandlingsterapi (FBT). Foreldrene skal ta kontroll over Sophies matinntak ved å følge en streng matplan.
De får kun en time med hjelp fra Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i uken, forteller familien.
Hver dag er en kamp. Alt handler om å holde Sophie i live.
– Jeg følte meg helt overkjørt. Behandlingen var umenneskeliggjørende, forteller Sophie.
Etter to år med en alvorlig syk datter er Tonje og Sophies pappa desperate. De er villige til å betale hva som helst for at Sophie skal bli bedre.
Det må finnes en annen type behandling?
– Jobben fra helvete
På en annen side av landet står 16 år gamle Carmen Framnes og moren Tone i samme kamp.
Carmen er så underernært at hun blir innlagt på sykehus i Kristiansand. Fremtiden ser bekmørk ut.
– Jeg slet med å drikke en halv desiliter melk. Det virket helt utenkelig at jeg kunne bli frisk, sier Carmen.
Tone stopper å være mamma. Hun blir en streng behandler som skal tvinge datteren til å spise.
Både Tone og Tonje er vant til krevende arbeidshverdager, som tidligere daglig leder i Polaris Markedstjenester og pressesjef i SAS. Men jobben de nå må ta fatt på, føles umulig.
– Det var virkelig jobben fra helvete. Jeg var en livredd mamma, og følte meg ikke kvalifisert til å ha ansvar for en alvorlig syk datter, sier Tone.
«Dette er dødsdommen»
Etter to år med konstant kamp hører Tone og Carmen om en privat klinikk i Fredrikstad. Carmen bestemmer seg for at hun vil reise dit. Med uvurderlig hjelp fra fastlegen får hun til slutt en henvisning via DPS.
Der møter hun Sophie. Familien har brukt over en million kroner på privat behandling i London. Behandlingen hadde god effekt, men da klinikken plutselig stengte ned, ble Sophie igjen alvorlig syk.
– Min første tanke da vi skjønte at vi måtte tilbake til anoreksibehandlingen i norsk helsevesen, var at «dette er dødsdommen», sier mamma Tonje.
Etter flere måneder blir også Sophie henvist til Capio Anoreksi Senter i Fredrikstad. Sammen begynner de to jentene på en intens alternativ behandling for spiseforstyrrelser. De blir raskt gode venner.
Den første tiden er forferdelig. Men etter hvert som ukene går, begynner det å skje noe.
Én av ti ungdommer sliter
En fersk studie fra Oslo universitetssykehus viser at så mye som én av ti ungdommer på videregående skole har en spiseforstyrrelse.
Under pandemien så man en kraftig økning av unge pasienter som Carmen og Sophie. Selv om det har vært en nedgang de siste to årene, er tallene fortsatt 20 prosent høyere enn før pandemien.
Den anbefalte behandlingen av anoreksi i Norge er familiebasert behandling. Men det er ikke alle som har god effekt av dette.
Nå vurderer Helsedirektoratet om de skal gjøre endringer i hvilken behandling som tilbys.
Satte seg ett viktig mål
Da standardbehandlingen ikke fungerte for Sophie og Carmen, opplevde familiene at det ikke fantes et godt alternativt tilbud.
Jentene forteller at de ble sendt mellom ulike etater og behandlere. Foreldrene følte seg hjelpeløse og alene i jobben med å få døtrene til å spise.
På Capio-senteret i Fredrikstad har de en annen måte å behandle spiseforstyrrelser på. De tar utgangspunkt i kognitiv terapi, og pasientene blir fulgt opp tett av de samme fagpersonene.
Sophie og Carmen lærer ikke bare å spise. På Capio øver de på hvordan man håndhilser, slapper av, smører seg en brødskive og kommer tilbake til det sosiale livet.
Etter intensiv behandling i rundt ett år kan jentene flytte hjem. Mammaene blir igjen bare mammaer. Sophie og Carmen blir russ og legger planer for fremtiden.
De setter seg også et viktig mål sammen. De vil hjelpe andre.
Behov for å se på ny kunnskap
Capio Anoreksi Senter er det eneste private behandlingsstedet for spiseforstyrrelser i Norge. De har en driftsavtale med Helse Sør-Øst, som betaler for behandlingen til Sophie, Carmen og de andre pasientene.
Men senteret har bare 14 døgnplasser og er ikke tilgjengelig for pasienter fra hele landet.
– Mange kommer til oss fordi de ikke har hatt nytte av familiebasert behandling, sier Eva Ogre, inntaksansvarlig behandler ved Capio, til TV 2.
Helsedirektoratet har nylig gjennomgått den nasjonale retningslinjen for spiseforstyrrelser. De mener det er behov for å revidere retningslinjen i lys av ny kunnskap.
– Vi har gitt FHI en bestilling om å gjennomgå kunnskapsgrunnlaget for blant annet behandling av spiseforstyrrelser, sier fungerende avdelingsdirektør Toril Kolås.
Kolås understreker at pasientene som ikke har god effekt av familiebasert terapi bør tilbys andre tiltak, slik at de får best mulig hjelp. Dette står også i dagens retningslinje.
Det viktige møtet
På en varm maidag har de to jentene samlet seg i Oslo. De skal til Stortinget for å fortelle sin historie.
– Vi må passe på at vi kommer raskt til poenget, sier Carmen engasjert på vei inn.
De to mammaene er med. Tonje har også tidligere møtt Bård Hoksrud, stortingspolitiker for Fremskrittspartiet og nestleder i helse- og omsorgskomiteen. Den gangen var Sophie fortsatt alvorlig syk.
– Det kunne vært to personer færre rundt dette bordet i dag. Sophie og Carmen er beviset på at det finnes håp hvis man får riktig hjelp, sier Tonje til politikerne.
Jentene mener det haster å få på plass et bedre behandlingstilbud i Norge. De etterlyser også bedre samhandling mellom etatene og mer kunnskap om sykdommen.
– Det er jo en skandale. Dette koster faktisk menneskeliv hvert år. Det går virkelig ikke, sier Carmen.
For Hoksrud gjør det inntrykk å høre familiene fortelle om alt de har vært gjennom.
– Vi må ta dette innover oss og se om vi kan åpne opp for andre behandlingstilbud, sier Hoksrud.
– Gjør sterkt inntrykk
Helseminister Jan Christian Vestre sier at regjeringen har jobbet for å styrke arbeidet med forebygging og behandling av spiseforstyrrelser.
– Historiene til Carmen og Sophie gjør sterkt inntrykk på meg.
Spiseforstyrrelser rammer ikke bare enkeltpersoner, men er også en stor
påkjenning for familie og nære, skriver Vestre til TV 2.
Han er glad for at Helsedirektoratet nå går gjennom retningslinjene for behandling.
– Regjeringen vil også se på hvordan behandling av spiseforstyrrelser kan organiseres på en måte som sikrer bedre oppfølging og bedre samspill mellom de behandlende enhetene, skriver Vestre.
Både Carmen og Sophie er utålmodige. De vil fortsette kampen for et bedre behandlingstilbud for andre i deres situasjon.
– Ingen skal trenge å oppleve det vi har opplevd, sier Sophie.
English (US)