Budsjettdrama kan ende i «fransk kaos»

Lørdag kollapset de rødgrønne budsjettforhandlingene. Det kan gi ulike – og dramatiske – utfall for norsk politikk fremover.

Lørdagens budsjettdrama på Stortinget startet for fullt da MDGs leder Arild Hermstad fortalte at partiet brøt forhandlingene med de andre rødgrønne partiene. Foto: Ketil Blom Haugstulen / Aftenposten

Etter en dramatisk lørdag på Stortinget la Arbeiderpartiet, Sp og Rødt til slutt frem en budsjettenighet – uten flertall.

Hverken MDG eller SV stiller seg bak budsjettavtalen.

Støre-regjeringen er dermed 14 stortingsmandater unna flertall for neste års statsbudsjett.

Så! Hva skjer nå?

Dette er fire mulige veier videre:

1. MDG og SV kommer tilbake til nye forhandlinger

Både SV og MDG åpnet lørdag for å returnere til forhandlingsbordet.

– Støre har telefonnummeret mitt, sa MDG-leder Arild Hermstad.

– Vi mener det er grunnlag for å forhandle videre og har gitt regjeringen klar beskjed om det, sa SV-leder Kirsti Bergstø.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sa i går at hans mål fortsatt er å danne flertall med SV og MDG.

To spørsmål melder seg.

Det første: Hva har Støre-regjeringen å gi?

MDG har i forhandlingene fremmet krav om letestans etter ny olje, og SV har fremmet ulike krav om Oljefondet knyttet til krigen i Gaza.

Både Ap og Sp har nektet å gå med på kravene.

Det andre spørsmålet: Hvor raskt må dette skje? Innstilling til budsjettet vedtas klokken 13 søndag, og skal voteres over på fredag.

I SV ser man for seg at nøvendige endringer av budsjettavtalen kan legges frem som løse forslag i salen på fredag, får Aftenposten opplyst.

Ap har selv åpnet for å gjennomføre store politiske grep på denne måten, påpekes det:

Finansminister Jens Stoltenbergs tilsidesetting av Oljefondets etikkråd ble fremmet og vedtatt som et løst forslag i salen.

MDG ser for seg, får Aftenposten opplyst, at en eventuell løsning må komme innen 22. desember – Stortingets siste arbeidsdag før nyåret. Da skal, etter planen, skattesatsene for neste år vedtas.

2. Ap, Sp og Rødt legger frem avtalen som den er

Sps Geir Pollestad sa lørdag at målet var å legge frem en budsjettavtale for Stortinget og så får Stortinget ta stilling til den. Målet er at MDG og SV likevel støtter avtalen.

– Det kan være forskjell på stå bak en budsjettavtale og vurdere hvilke budsjettalternativer i Stortinget man vil støtte, sa Aps finanspolitiske talsperson Tuva Moflag til Aftenposten lørdag.

På den måten vil MDG og SV tvinges til å stemme forstemme forDe kan stemme for budsjettet såkalt "subsidiært". Det betyr at de stemmer for sitt eget alternative budsjett som sitt førstevalg, og deretter for den rødgrønne budsjettavtalen som sitt "subsidiære" andrevalg. Det vil gi flertall til budsjettet, samtidig som MDG og SV markerer at de ikke er helt fornøyd. eller mot den rødgrønne budsjettenigheten. Dersom de stemmer budsjettet ned, kan Støre-regjeringen stille kabinettsspørsmål – det vil si at regjeringen truer med å gå av dersom den ikke får viljen sin.

På spørsmål om hvordan MDG vil stille seg til et eventuelt kabinettsspørsmål fra Støre på budsjettet, svarte Hermstad:

– Det får vi se hvis det blir aktuelt.

Men etter det Aftenposten får opplyst, er det helt uaktuelt for MDG å stemme for budsjettet slik det foreligger. MDG mener enigheten de tre partiene la frem er dårligere på klima enn det opprinnelige budsjettforslaget Ap-regjeringen la frem i oktober.

Aftenposten har ikke fått avklart hvordan SV stiller seg til et eventuelt kabinettsspørsmål.

Det var tvil i partiet om de burde bryte forhandlingene eller ikke. Beslutningen om å bryte krevde tre møter: to gruppemøter og et møte i landsstyret, får Aftenposten opplyst.

Men regjeringen trenger begge partier for å sikre seg flertall. Et kabinettsspørsmål vil dermed være svært risikabelt – og vil kunne ende opp med at regjeringen går av.

3. Regjeringen finner et nytt flertall med høyresiden

Dette anses som svært lite sannsynlig, men regjeringen kan i teorien få med seg f.eks. Høyre. La oss si at regjeringen tilbyr seg å kutte i formuesskatten, i bytte mot støtte fra Høyre. Da kan et mulig flertall se slik ut: Høyre, Ap, Sp.

Aps parlamentariske leder Tonje Brenna her fotografert på lørdag – uten flertall for budsjettet. Foto: Ketil Blom Haugstulen / Aftenposten

4. Støre-regjeringen går av – blir Listhaug statsminister?

Hvis budsjettkaoset ender med at Støre går, må Kongen (ved hjelp av stortingspresidenten) kartlegge om det finnes støtte til en annen statsminister.

Oppdraget vil da kunne gå til Frps Sylvi Listhaug, som leder av det største opposisjonspartiet. MDG lovet i valgkampen å aldri gi Frp makt, men avviser ansvar for en mulig Listhaug-regjering.

Men Listhaug har ikke flertall. For at hun skal bli statsminister, må i praksis Senterpartiet skifte side.

Men det er fullstendig uaktuelt for Sp å skifte side etter å ha oppnådd en budsjettenighet med Ap, som partiet er fornøyd med. Det får Aftenposten opplyst.

Dermed vil oppdraget gå tilbake igjen til Støre – som igjen må forsøke å finne flertall for et budsjett.

– Da er vi Frankrike, sier en kilde i SV.

Frankrike har opplevd politisk krise siden president Emmanuel Macron i 2024 utlyste nyvalg der ingen av blokkene fikk flertall i nasjonalforsamlingen. Statsministere går av på igjen, rett som det er.

MDG har publiserte en egen oppsummering av hvordan partiet stiller seg til budsjettdramaet på egen nettside.

Her åpner partiet for at Norge skal gå inn i nyåret uten et vedtatt statsbudsjett:

«Hva skjer med statsbudsjettet når MDG ikke kan stille seg bak det?

Hvis det ikke er flertall for et statsbudsjett, må Stortinget prøve på nytt frem til det finnes en enighet. I verste fall, dersom det ikke er vedtatt noe budsjett innen nyttår, må man i stedet vedta en midlertidig fullmakt som regjeringen kan styre på inntil videre, og finne en løsning i januar.»