BUP-ansatt orker ikke mer: Ble kaldt pedofil og drapstruet

– Etter alt som har skjedd de siste årene, kjente jeg bare at det var helt umulig å gå tilbake på jobb. Det var vemodig, for det var en jobb jeg likte utrolig godt.

Den 63 år gamle kvinna jobbet lenge i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) i Nordland.

– Jeg har vært så heldig å få hjelpe fantastisk mange barn og familier gjennom mange år, forteller hun.

Men noen saker har også vært ekstremt krevende.

En av dem er nylig avsluttet i retten. En sak som startet for flere år siden.

– Føltes som et overgrep

Sammen med flere andre kolleger hadde 63-åringen oppfølging på et barn som var inne i BUP-systemet.

Saken utviklet seg, og endte som en tvist om barnefordeling, der barnevernet besluttet at en av foreldrene skulle miste omsorgen.

Da begynte en slektning av barnet å legge skjulte lydopptak fra samtaler de hadde hatt med barnet, åpent ut på Facebook, TikTok og YouTube.

Navn og bilder av ansatte i BUP ble også offentliggjort.

Etter at den første videoen var publisert, tok det ikke lang tid før den BUP-ansatte kvinna mottok tekstmeldinger fra fremmende mennesker.

– Det var helt forferdelig. Det føltes invaderende. Som et overgrep, har den utsatte kvinna fortalt NRK tidligere.

– En skrev «jeg håper du dør». En kvinne skrev at hun håpet jeg mistet jobben. En mann sendte en melding med en rekke med spy-emojier.

Hun forteller at noe av det verste var å høre sin egen stemme fra opptak som var gjort i skjul inne på behandlingsstedet.

– Det er veldig personlig. Din egen stemme. Det føltes helt ute av kontroll.

Den grove netthetsen førte til at 63-åringen ble sykemeldt i en lang periode.

– Til slutt måtte jeg bare innse at prisen ble for høy. Jeg har valgt å se på den delen av livet som et avsluttet kapittel nå.

Og hun er ikke den eneste som har opplevd slike ting.

Utsatt yrkesgruppe

I 2023 gjorde Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) en undersøkelse blant ansatte i barnevernet i Oslo.

Den viste blant annet at hver fjerde ansatte ved barnevernskontor i kommunen hadde opplevd å bli utsatt for netthets de siste seks månedene.

– De vanligste opplevelsene var å ha mottatt truende meldinger, eller å finne urettmessige negative omtaler av deg som person, din kompetanse eller arbeidet ditt, sier Morten Birkeland Nielsen, seniorforsker i STAMI.

Ifølge han kommer slik hets vanligvis fra anonyme brukere.

Nielsen forteller videre at flere studier tyder på at ansatte i omsorgsyrker normaliserer vold og trusler som «en del av jobben».

– Det betyr imidlertid ikke at de nødvendigvis oppfatter slik hendelser som akseptable. Det kan heller være en indikasjon på at «normalisering» brukes som en slags mestringsstrategi, sier han.

– Samtidig kan en slik normalisering være problematisk dersom den fører til at alvorlige hendelser underrapporteres, bagatelliseres eller ikke følges opp.

– Hva gjør det med den psykiske helsa til de ansatte over tid at de går rundt og undertrykker eller normaliserer verbale angrep og drapstrusler?

– Ansatte som har vært utsatt for vold og trusler rapporterer gjennomgående med psykiske plager, høyere nivåer av utbrenthet og tenker oftere på å slutte i jobben, enn de som ikke har vært utsatt slike ting.

Den 63 år gamle kvinna i Nordland, som ble utsatt for netthets, mener at sosiale medier gjør omsorgsyrker mer ubeskyttet.

– Det er ingen som tåler den belastningen det er å bli hengt ut i en offentlig gapestokk på nettet i årevis og bli beskyldt for de mest graverende ting, sier hun.

– Du kan ikke stå i en jobb der du risikerer å bli feilaktig fremstilt som pedofil, psykopat, eller anklaget for å levere barn til pedofile nettverk. Det er akkurat slike opplevelser som gjør at folk forsvinner fra yrket. Det er utrolig trist.

Nå er saken avsluttet i retten.

Håpet på en ny runde i retten

Kvinna som hang ut de BUP-ansatte på nett ble i fjor dømt til et halvt år i fengsel, men anket saken til lagmannsretten.

Like før ankesaken skulle starte, trakk den tiltalte kvinna anken.

Dermed er dommen fra tingretten rettskraftig. Det betyr at hun må sone seks måneder i fengsel.

Hun må også betale oppreisningserstatning til flere fornærmede, og hun er fradømt retten til å bruke flere sosiale medier i ett og et halvt år.

– For offentlig ansatte som står i førstelinjen var denne dommen helt livsviktig. Vi trengte den virkelig, for den viser at vi faktisk har et rettslig vern, sier 63-åringen som ble hengt ut på nett.

Samtidig hadde hun egentlig håpet på en ny runde i retten.

– Jeg var mentalt forberedt og hadde sett frem til å møte i retten. Etter to år hvor denne kvinna har fått sitte med en mikrofon på nettet og lyve om oss, skulle jeg gjerne stått i rettssalen og fått belyst saken ordentlig en gang til, forteller hun.

– Det har overrasket meg stort at hun har fått en så stor følgerskare som helt ukritisk svelger alt hun legger ut.

I forbindelse med ankesaken var det blant annet planlagt et rosetog i Bodø, som blant annet skulle vise støtte til den tiltalte kvinna.

I underkant av ti personer møtte opp.

Forsvarer: – Innenfor ytringsfrihetens rammer

NRK har stilt den nå dømte kvinnas forsvarer, Magne Ørstavik, flere spørsmål og bedt han kommentere utsagnene fra den tidligere BUP-ansatte.

Ørstavik avstår å svare på spørsmålene på nåværende tidspunkt.

Men han har tidligere uttalt at hans klient mener at hun har holdt seg innenfor rammene ytringsfriheten gir.

– Bakgrunnen for at hun trakk anken er at hun føler seg urettmessig behandlet. Hun mener hennes rettssikkerhet ikke ville bli godt nok ivaretatt av lagmannsretten. Hun føler hun ikke fikk lagt fram de bevisene hun ville. Det er en tung kamp å stå i, sa Ørstavik.

– Saken er neppe over

Kvinnen som ble hengt ut på nett har funnet seg en ny jobb, i en helt annen bransje.

Nå ønsker hun å ta tilbake livet sitt.

– Jeg har det heldigvis bedre i dag enn jeg hadde det i 2024. Det var et helt grusomt år. Folk på nettet får selv velge hva de vil tro på, men for min egen del må jeg bare prøve å legge dette bak meg, fokusere på den nye jobben min og se fremover.

– Føler du at det er satt et reelt punktum i saken nå?

– Nei, det tror jeg ikke. Det er satt punktum i og med at dommen er rettskraftig. Hun har trukket tilbake anken og skal sone, men jeg tror ikke det er over. Jeg frykter hetsen kan komme til å fortsette.