Butikkene tømmes for økologisk melk: – Det handler ikke bare om smak

– Det handler ikke bare om smak. Det er også godt for magen min å drikke denne melka, sier Olaug Høgetveit.

For to år siden begynte den tidligere bonden fra Stavanger å drikke økologisk melk, i stedet for vanlig melk.

Årsaken var at hun hadde trøbbel med magen, og tenkte at det kunne hjelpe å spise og drikke mindre ultraprosessert mat.

– Jeg kjente at økologisk melk gjorde godt for magen. I tillegg prøver jeg å lage all mat fra bunnen av. Å spise mest mulig økologisk og mest mulig ren mat får meg til å føle meg mer vel i kroppen, sier Høgetveit.

Og salgstallene viser at stadig flere gjør som Olaug. Det resulterer i tomme butikkhyller flere steder.

– Etterspørselen etter økologisk melk har økt over hele landet, sier Sindre Ånonsen, kommunikasjonssjef i Tine.

Også Rørosmeieriet melder om mangel på økologisk melk.

Metandebatt fikk konsekvenser

En av årsakene til at økologisk melk har fått en oppsving, er debatten om å bruke stoffet Bovaer i fôret til kyrne.

Bovaer er et stoff som gjør at kyrne produserer mindre metan, og dermed slipper ut mindre klimagasser.

Da Tine innførte stoffet i fôret, ble det bråk. Bønder ble hetset, folk sluttet å kjøpe vanlig melk, og i januar bestemte Tine seg for å droppe fôrtilskuddet.

– For mange forbrukere er øko-merket en garanti for at Bovaer ikke er brukt, sier Kristin Bendixvold, kommersiell leder i Rørosmeieriet.

En undersøkelse fra Debio Marked, selskapet som står bak merkingen av økologiske matvarer, viser at to av fem ønsker å lære mer om økologisk mat. Størst er interessen blant de unge.

Men samtidig som etterspørselen etter økologisk melk øker, mener bøndene at det gjøres for lite for å få opp produksjonen.

Blandes med vanlig melk

Melkebonde Ketil Erdal i Steigen gikk over til økologisk melkeproduksjon for noen år siden.

Rett og slett fordi Tine oppfordret bøndene til å gjøre det, for få opp produksjonen av slik melk.

Å legge om produksjonen ga Erdal merkostnader. Han måtte kutte bruken av kunstgjødsel og bruke et dyrere fôr uten sprøytemiddel. I tillegg er det krav om at kyrne må luftes flere ganger i uken, sommer som vinter.

Økologiske bønder får i dag et tillegg på 1 krone per liter de produserer som kompensasjon for de økte kostnadene. Et tillegg som økes til 1,05 kroner fra 1. juli, ifølge landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen.

Men de ekstra pengene må Ketil Erdal se langt etter.

I 2025 produserte nordnorske bønder om lag 923 000 liter økologisk melk for Tine, men i og med at mulighetene for å tappe økologisk melk i Nord-Norge ble stengt i 2023, blandes mesteparten av den økologiske melka i nord med vanlig melk.

– Dermed mister vi pristillegget vårt. Det er et stort paradoks når forbrukerne vil ha økologisk melk, sier Erdal.

Tine forklarer det med at det produseres for lite økologisk melk i nord.

– Små volumer gir en større risiko for dårligere kvalitet på melka. Det kreves en viss mengde for å sikre stabil kvalitet, for eksempel på fettnivåer. Oppnår du ikke dette, får du også økt matsvinn, forklarer Sindre Ånonsen i Tine.

Så for øyeblikket kommer all økologisk melk som selges i Nord-Norge fra Trøndelag og andre steder sør i landet, der de allerede sliter med å mette etterspørselen.

Vil fjerne avgift

Samtidig har regjeringen gjort det slik at melkebønder som produserer mer enn de har kvote til, må betale en ekstra avgift.

Frp vil fjerne den avgiften for økologiske melkebønder, men landbruks- og matminister Sandtrøen mener det blir vanskelig.

– I forskriften som regulerer melkeproduksjonen skilles det ikke mellom økologisk og konvensjonell melk. Det er derfor ikke mulig å frita kun økologisk melk fra denne avgiften med dagens forskrift, var svaret hans, da han ble utfordret av Frp i Stortinget.

Likevel kan det bli endringer.

Regjeringen har nemlig et mål om at 10 prosent av all norsk melkeproduksjon skal være økologisk innen 2032.

Ketil Erdal håper bønder i Nord-Norge er tenkt inn i de planene.

– Som nordnorske bønder og forbrukere kan vi ikke godta at det legges opp til at det markedet skal mettes med melk fra Trøndelag, når vi har økologisk melk rett rundt hjørnet her nord, sier Erdal.

Ånonsen i Tine utelukker samtidig ikke at de vil gjenoppta tappinga av økologisk melk i Nord-Norge.

– Skulle etterspørselen etter økologisk melk tilsi at dette er fornuftig, vil vi selvfølgelig vurdere dette. Men på kort sikt er ikke dette en aktuell vurdering. Til det er volumene ennå for små, sier han.

Men enn så lenge har i alle fall Olaug Høgetveit i Stavanger tilgang på økologisk melk.

– Jeg har aldri opplevd at det er tomt. Men her nede har vi jo bønder som leverer direkte til butikkene også.