Byen vår trenger fortsatt en byarkitekt!

DEBATT: Bruk arkitektur som verktøy – og ikke fjern stillingen som byarkitekt!

Byarkitekt Henrik Lundberg fotografert i vår i Østre bydel sammen med daværende kommunalminister Kjersti Stenseng og kommunalråd Dag Mossige (Ap). Foto: Stein Halvor Jupskås

Kommunen skal spare, men står samtidig overfor flere store samfunnsutfordringer som kommunen er pålagt å ha en plan for å håndtere. Det gjelder både ensomhet, utenforskap, integrering, flere eldre samtidig færre yngre, og ikke minst klima-, miljø- og naturutfordringer. Det vedtas planer og løfter underskrives, men helt konkret handler det nå om å omsette alt vi vet og vil til handling.

« Arkitektur er rammen rundt folks hverdagsliv. Bygging av boliger og forming av lokalsamfunn handler grunnleggende sett om å bidra til utvikling av byer og tettsteder der folk skal bo, jobbe og leve gode liv.» Sitatet er hentet fra nasjonal arkitekturstrategi som ble lansert juni i år. Arkitektur angår oss alle og arkitekten som fagperson har en viktig rolle i å oversette ønsker og behov til konkrete fysiske løsninger i samarbeid med kommune, utbyggere og innbyggere. 

Samfunnet vårt er i endring og trenger nå generasjonsvennlige og inkluderende nabolag der flere kan bo godt hjemme lengre. Det trengs riktig arealplanlegging, gode tilgjengelige gater og uterom, rom som muliggjør at man blir kjent med naboen, kan bygge fellesskap og vise omsorg for hverandre og ikke minst boliger som gjør det mulig å bo hjemme og klare seg selv.

Enkelt å velge bort bilen

For å redusere klimagassutslipp må det være enkelt å velge bort privatbil, vi må kunne gjenbruke bygg som allerede står og vi må bygge det vi trenger med miljøvennlige materialer. Og så skal vi ikke bare bo, vi skal også trives og leve. Gode opplevelser i trygge, vakre, meningsfulle og varierte omgivelser er essensielt både for helse og livskvalitet. Uansett hvor mye som skal spares vil det hvert år investeres store summer i utvikling av bygde omgivelser, både i det offentlige og i det private.

Måten vi bygger på, påvirker samfunnet dypt – økonomisk, sosialt og miljømessig. Det er nå avgjørende med mer samarbeid for å få til omgivelser og arkitektur som bidrar til å nå samfunnsmålene og dekke nye behov. Arkitektur er et verktøy, mer samarbeid mellom kommune, utbyggere, arkitekter og innbyggerne er løsningen, gode livsmiljø er målet. 

Stavanger har de siste årene fått nasjonal oppmerksomhet for innovative sosiale boformer og nye former for privat/offentlig samarbeid. Vindmøllebakken bofellesskap, Vålandstunet og Vålandshagen er eksempler på hvordan arkitektur blir et verktøy for å løse flere av de nevnte samfunnsutfordringene. Her har vi eksempler på bygg der folk kan bo trygt hjemme lenge og leve sosiale liv.

Gode løsninger og merverdi

I økonomisk utfordrende tider er gode løsninger og merverdi verdt å jakte etter. Merverdi kan oppnås gjennom løsninger som dekker flere behov samtidig, fleksible strukturer som også er tilpasset fremtidens utfordringer, og prioritering av varig kvalitet fremfor kortsiktig gevinst. Glem heller ikke at arkitektur også måles i bruksverdi, miljøavtrykk, helse, opplevelsesverdi og glede.

Byarkitekten skal nettopp spre slik kunnskap, inspirere og bidra til å bygge fellesskap og samarbeid på tvers av fagområder og påse at samfunnsutfordringene konkret adresseres og løses når nye områder utvikles og bygges.

Rollen innebærer å være en pådriver for arkitektonisk kvalitet i alle ledd, uttale seg i aktuelle saker og bidra til forståelse og engasjement rundt byforming, arkitektur og estetikk. Byarkitekten kan også være strategisk viktig i kommende store byggeoppgaver som er avhengig av å sikre nasjonal støtte og investeringslyst. Med en byarkitekt kan kommunen sette fart i riktig bruk av arkitektur som verktøy. Det trengs.