Bygg mennesker og trygge samfunn

Kriminalitet blant unge forebygges mest effektivt gjennom tidlig, samordnet og relasjonsbasert innsats, kombinert med tydelig ansvarliggjøring og konsekvente reaksjoner når lovbrudd skjer. Det handler om å bygge mennesker og beskytte samfunnet, samtidig.

Ungdom som begår lovbrudd, har ofte hatt store utfordringer lenge før første møte med politiet. Mange har opplevd svikt i skole, hjem eller nærmiljø. Det er der forebyggingen må begynne. Tidlige tiltak i barnehage, skole og fritid virker langt bedre enn sene, straffebaserte reaksjoner. Skolen er den sterkeste enkeltfaktoren mot kriminalitet. Ungdom som opplever læringsglede og mestring, havner sjelden i destruktive miljøer. Stabile relasjoner og gode foreldreferdigheter beskytter mot risikoadferd, og meningsfulle fritidsaktiviteter – enten det er idrett, musikk, gaming eller kultur, er forebygging i praksis.

Derfor er samarbeid mellom kommune, politi, skole og barnevern så avgjørende. Her treffer regjeringens satsing på tverrsektorielt arbeid og såkalte hurtigspor godt. Ordningen innebærer raskere oppfølging av unge som begår lovbrudd, slik at reaksjonene kommer mens situasjonen fortsatt er mulig å snu. Regjeringen har også bevilget midler til utvidet én-til-én-oppfølging av ungdom i risikosonen, og styrket forebygging i flere kommuner. Dette er gode grep som må følges opp med ressurser i førstelinjen, der lærere, miljøarbeidere og foreldre står nærmest ungdommene. Her har kommunene et stort ansvar.

Når kriminalitet først skjer, må reaksjonene være tydelige, rettferdige og gjenopprettende. Ungdom må møtes med realistiske forventninger, og mulighet for endring. Erfaringene fra konfliktråd, ungdomsstraff og ungdomsoppfølging viser lavere tilbakefall enn fengsel. Tett, relasjonsbasert oppfølging fra politi, sosialarbeidere og mentorer reduserer risikoen for nye lovbrudd. Men systemene må henge sammen. Reaksjoner uten rehabilitering virker kortsiktig, mens oppfølging uten konsekvenser undergraver tilliten. Begge deler må til.

De fleste ungdommer kan hjelpes, men noen utgjør en akutt risiko for liv og helse. Da må samfunnet handle tydelig. Alvorlig vold, trusler og gjengkriminalitet kan aldri aksepteres. Samtidig må vi huske at også disse ungdommene trenger en vei tilbake. En ungdom som løslates uten bolig, skole eller arbeid, står i fare for å falle rett tilbake. Rehabilitering er den mest realistiske trygghetsstrategien vi har. Når regjeringen nå setter av midler til tiltak for å hindre gjengrekruttering, og etablerer samarbeidsprogrammer mellom politi og foreldre i utsatte områder, er det et skritt i riktig retning. Men tiltakene må følges av trygg bolig, arbeid og fellesskap, ellers varer ikke effekten.

Åpen

En ny generasjon ungdom rekrutteres nå via sosiale medier. Gjennom status, penger og spenning lokkes unge inn i kriminelle miljøer – ofte uten å forstå konsekvensene. Forebygging må derfor flyttes dit ungdom faktisk er: på TikTok, Snapchat, Discord og Instagram. En hevet aldersgrense på sosiale medier vil løse noen problemer, men langt fra alle. Politiets forebyggende arbeid må styrkes digitalt, både i kompetanse og kapasitet. Samarbeidet mellom politi, banker, PST og plattformleverandører må også intensiveres. De siste ukers oppslag om digital rekruttering viser dette med all tydelighet.

Samtidig må skolen styrkes som arena for digital dømmekraft. Regjeringen har løftet digital kompetanse i læreplanene, men her trengs mer – både teknisk forståelse, kritisk medieblikk og evne til å se gjennom manipulering og gruppepress. Foreldre må støttes til å være til stede i barnas digitale liv, slik de er det på fotballbanen eller i idrettshallen. Samfunnet må også tilby positive rollemodeller og fortellinger om styrke og fellesskap, i stedet for glamorisering av kriminalitet. Samarbeid med idrett, kultur og andre kan gi ungdom nye helter å se opp til.

En effektiv strategi mot ungdomskriminalitet må stå på tre bein: tidlig innsats og inkludering, tydelig håndtering og samfunnsbeskyttelse, og digital tilstedeværelse og beredskap. Klarer vi dette, beskytter vi samfunnet og bygger mennesker samtidig. Det er god sosialpolitikk, og det er god trygghetspolitikk.