Politiet i Oslo mener rumenere bruker Foodora og Wolt til organisert kriminalitet. Nå krever byråden at selskapene rydder opp.
Publisert: 04.06.2025 16:59
Kortversjonen
- Politiet i Oslo mistenker rumenere for å bruke Foodora og Wolt til organisert kriminalitet.
- Selskapene er også blitt varslet om at det har hopet seg opp med ubetalte bomregninger etter budene deres.
- Oslos samferdselsbyråd Marit Vea krever at selskapene rydder opp.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
En strøm av rumenske biler har inntatt Oslos gater. Bilene frakter mat for tjenestene WoltWoltSelskap som leverer mat fra restauranter til brukere. Kjent for sine blåkledde syklister. og FoodoraFoodoraSelskap som leverer mat fra restauranter til brukere. Kjent for sine rosakledde syklister..
Politiet tror det dreier seg om storstilt organisert kriminalitet, skriver NRK. Bakmenn oppretter enkeltpersonforetak i budenes navn og sluser penger fra oppdragene rett i egen lomme, mener politiet.
Fra starten av 2024 til i dag er det opprettet 280 nye enkeltpersonforetak innen budbransjen med rumensk innehaver, ifølge NRKs kartlegging.
– Det er ikke usannsynlig at det kan være snakk om menneskehandel, sier Lasse Johnsen i Oslo politidistrikt til NRK.
Rumenske biler skylder i tillegg Oslo kommune flere millioner kroner i bompenger. Det skrev Avisa Oslo og NRK i vinter. Sakene påkalte Oslos samferdselsbyråd Marit Veas (V) oppmerksomhet.
Hun varslet da at hun ville kalle Wolt og Foodora inn på teppet. Møtet er ennå ikke gjennomført. Men nå vil Vea også ta opp hvordan selskapene ifølge politiet utnyttes i kriminalitet.
– Forventer at selskapene tar ansvar
– At politiet peker på mulig menneskehandel og organisert kriminalitet, gjør at det nå går langt utover spørsmålet om at budbilene sniker seg unna bompenger, sier Vea til Aftenposten.
Hun mener saken handler om rettssikkerhet og trygghet for både budbilsjåførene selv og for folk i Oslo.
– Mat skal ikke leveres med tvang, utnyttelse og lovbrudd i bagasjen. Det vi hører fra politiet om Wolt og Foodora nå, er helt uakseptabelt.
Marit Vea (V)
Byråd for miljø og samferdsel i Oslo.
Vea forventer at selskapene rydder opp, og har et tydelig krav til de to:
– Wolt og Foodora må ha kontroll på hvem som kjører for dem og hvordan de jobber. Oslo skal ikke være en frihavn for useriøse aktører.
Om ikke selskapene klarer å rydde opp selv, må staten på banen for å regulere bransjen strengere, mener Vea.
Wolt: – Vi er ikke ute og ser etter
Wolt var ikke klar over den organiserte kriminaliteten før Oslo-politiet tok kontakt med dem. Det forteller Wolts kommunikasjonssjef Christian Kamhaug.
– Vi er ikke ute på gatene og ser etter, sier Kamhaug.
Det var bomselskapet Fjellinjen som først varslet Wolt om de ubetalte bomregningene. Deretter tok Oslo-politiet kontakt om sine funn. I tillegg har Wolt selv sett noen tilfeller at budene låner bort kontoen sin.
– Men vi visste ikke om omfanget, sier Kamhaug.
– Dere er vel i posisjon til å se dette mønsteret selv?
– Budene registrerer ikke kjøretøyene sine. Vi spør om de bruker sykkel, moped eller bil. Det avgjør hvilke oppdrag de kan ta.
Christian Kamhaug
Kommunikasjonssjef i Wolt.
Nå varsler Kamhaug flere endringer: Budene må registrere kjøretøyet sitt og verifisere seg med bilde av ansiktet én gang i måneden. Wolt vil også vurdere krav om norske kjøretøy.
Tester ny ordning
Også Foodora tar saken på alvor. Daglig leder Prashant Søegaard i Foodora Norge forteller at har innført et pilotprosjekt hvor alle nye bud i Oslo må benytte kjøretøy registrert med norske bilskilt.
– I tillegg er vi i gang med å fase ut eksisterende bud som benytter utenlandsregistrerte kjøretøy, sier han til Aftenposten.
Prashant Søegaard
Foodora-sjef i Norge
Samtidig innfører de tiltak for å sikre at hver budkonto kun benyttes av én person, og at kontoene kun kan kobles til norske bankkontoer, opplyser Søegaard.
– For å forhindre bruk av ikke-godkjente kjøretøy, vil vi i tillegg gjennomføre årlige gjennomganger av dokumentasjon som forsikring, førerkort og vognkort, fremfor å basere oss utelukkende på verifisering når budene starter.