Canadas statsminister: – En ny verdensorden

Canadas statsminister Mark Carney møter på Verdens økonomiske forum i Davos, med en fersk erkjennelse.

– Vi forholder oss til verden slik den er, og ikke slik vi skulle ønske den var.

Uttalelsen kom da Carney besøkte Kina forrige uke. Etter et mangeårig anstrengt forhold inngikk Canada en banebrytende handelsavtale med den asiatiske stormakten.

Begge land lover å rive ned handelsbarrierer og smi nye strategiske bånd.

Statsministeren sier at dette forbereder begge land på «en ny verdensorden».

Da journalister ville vite hva han mener med denne uttalelsen, er svaret:

– Det er et godt spørsmål, for verden driver fortsatt med å avgjøre hva den ordenen skal være.

– Undergraves

Han er ikke alene om å lure på hvordan det skal gå med verden slik vi kjenner den, og temaet kommer til å bli heftig diskutert i Davos.

For hva skal styre global handel? Hva skal rollen til Verdens handelsorganisasjon være? Kan FN fortsatt være veiledende?

– Arkitekturen, det multilaterale systemet, som er blitt utviklet, brytes nå ned, for å si det på en høflig måte. Undergraves, kan man jo si, sa Carney.

Statsministeren er selv full av spørsmål om hva som kommer i stedet. Kanskje må det bygges andre og ulike koalisjoner for geostrategi og internasjonal sikkerhet.

Kanskje blir det flere direkte samarbeid mellom enkeltland på konkrete områder man har felles interesser i.

– Heller enn at systemer utvikles gjennom Verdensbanken, Verdens handelsorganisasjon eller multilaterale organisasjoner, kan det bli koalisjoner som utvikler disse, ikke for hele verden, men for deler av den, mener Carney.

I sterk kontrast

Kina har stor sans for direkte samarbeid med andre land, men jobber også mye med å manøvrere i den, til nå, eksisterende verdensorden.

Myndighetene i Beijing har et sterkt fokus på at USA ikke lenger skal dominere verden, men at flere skal være med og bestemme.

Kina er derfor begeistret over at Canada nå ser østover.

– USAs viktige allierte og nabo har nå bestemt seg for å bryte ut av den fastlåste situasjonen, ved å knytte bånd med Beijing.

Det skriver de to professorene Wang Wen og Jin Zhen, ved Renmin-universitetet, i People's Daily, ifølge The Guardian.

– Flere land justerer nå sin Kina-politikk basert på deres egne nasjonale interesser, i stedet for å blindt støtte opp om Washingtons kompromissløse tilnærming, skriver de.

– Mer forutsigbart

Statsminister Carney får kritikk fra opposisjonen i eget land for sin snuoperasjon, for før valget kalte han Kina for Canadas største sikkerhetstrussel.

Men mye har skjedd på et halvt år, ikke minst i forhold til nabolandet USA.

Den amerikanske presidenten har provosert kanadierne med tollsatser, og med å si at landet skal bli en amerikansk stat.

Fremtiden for en ny nordamerikansk frihandelsavtale er dessuten usikker, og Canada har ikke råd til å vente og se. Det sier handelsrådgiver Eric Miller fra Rideau Potomac Strategy Group til BBC.

Carney får derfor spørsmål om hvorvidt den nye avtalen med Beijing inngås fordi Kina er en mer forutsigbar og pålitelig partner enn USA.

– Når det gjelder hvordan vårt forhold til Kina har utviklet seg de siste månedene, er det mer forutsigbart, og man ser resultater av det, sier Carney, ifølge Reuters.

Storslått ambassade

Storbritannias statsminister Keir Starmer er snart på veg til Kina, og i februar kommer den tyske kansleren Friedrich Merz.

Begge disse er kritiske til Kinas handelsfordeler og ser den asiatiske supermakten som en strategisk trussel.

Det er et åpent spørsmål om også disse vil se Kina i et nytt lys, i etterkant av Trumps siste trusler om å ilegge europeiske land straffetoll grunnet utplassering av soldater på Grønland.

Kinas planer om en storslått ambassade i London utfordrer allerede Storbritannias statsminister.

Ambassaden vil bli Europas største, og kritikere frykter at den blir et senter for spionasje.

Har allerede gitt resultater

Canadas snuoperasjon er så markant at Carney blir spurt om kritikk av menneskerettighetsbrudd nå viker for handel.

Han svarer at samarbeid på noen områder ikke betyr at man er enige om alt.

– Vi står opp for menneskerettigheter, territoriell integritet, og retten til selvbestemmelse, sier Carney.

Canada har hatt et spesielt anstrengt forhold til Kina etter 2018.

Da ble teknologiselskapet Huaweis økonomisjef Meng Wanzhou arrestert i Vancouver, på vegne av USA. Amerikanerne ville ha henne utlevert fordi de mente at hun hadde brutt USAs sanksjoner mot Iran.

Kineserne ble rasende. Deretter ble den kanadiske diplomaten Michael Kovrig, og forretningsmannen Michael Spavor arrestert i Kina, anklaget for spionasje.

Det tok flere år før de alle ble løslatt, nærmest samtidig.

Den ferske handelsavtalen har allerede gitt resultater. Kina stengte dørene for kanadisk raps i oktober, men nå er 60.000 tonn på veg til et kinesisk firma.

Canada dumper også tollsatsen på kinesiske elbiler fra 100 prosent til 6,1 prosent.