Casandra (23) har 160.000 kroner i inkassogjeld

5 hours ago 11

– Man føler seg alene, ensom og mislykket. For man tror man er alene om det, sier Casandra Larsen.

INKASSO: Det er vondt å føle at man gjør noe galt. – At du vet folk krever noe av deg, men likevel ikke får det til riktig. Foto: Privat

Publisert 05.03.2026 07:58

Casandra Larsen var rundt 20 år da hun forsto alvoret.

Hun hadde lenge utsatt å åpne eposter, lese tekstmeldinger og ta telefoner fra inkassoselskapene.

Først da hun satt side om side med Nav-veilederen sin, så hun summen:

90.000 kroner.

Det var penger hun ikke hadde.

Nå er hun 23 år, og gjelden har vokst til 160.000 kroner, grunnet renter, forteller hun.

– Man føler seg alene, ensom og mislykket. For man tror man er alene om det, sier Larsen.

– Ikke at man er det, men ingen prater om det.

– Vi er mange

Det kryr av anonyme brukere på nett som forteller om betalingsproblemer. Likevel var det kun Larsen som svarte da TV 2 tok kontakt.

Hun sier at det føles skamfullt å snakke høyt om pengeproblemer. Hun vil jo ikke være en som gjør noe galt.

En som ikke gjør det som forventes av deg.

Samtidig har hun erfart at det hjelper å si det høyt.

– Det som er veldig viktig, og grunnen til at jeg er åpen om dette, er ikke å normalisere gjeld. Det er å fortelle at det finnes, at dette skjer – og at vi er mange, sier hun.

For Larsen er langt fra alene.

4 av 10 nordmenn

Ny forskning anslår at 4 av 10 nordmenn vil oppleve alvorlige betalingsproblemer i løpet av livet.

Er du mann, er risikoen høyere enn om du er kvinne. Og har du en psykisk lidelse, er du spesielt utsatt.

Risikoen er også høyere for dem uten høyere utdanning.

– Risikoen er ikke jevnt fordelt. Unge med psykiske lidelser fra familier med lav inntekt eller lav utdanning er spesielt utsatt, sier professor Åsmund Hermansen ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.

– En mulig forklaring er at foreldre med god økonomi og høy utdanning i større grad kan beskytte barna sine – for eksempel ved å hjelpe dem økonomisk eller gi dem bedre forutsetninger for å håndtere penger, forklarer han.

Hermansen, sammen med Aapo Hiilamo ved Max Planck Institutt for demografisk forskning, står bak forskningen som er publisert i tidsskriftet International Journal of Social Welfare.

Forskerne har også funnet at:

En opphopning av risikofaktorer (som lav utdanning, psykiske lidelser og det å være mann) har sammenheng med betydelig lavere forventet levetid.
Psykiske lidelser i ungdomstiden øker risikoen for betalingsproblemer som voksen. Særlig for dem med rusmiddellidelser.
En mann på 23 år, men lav utdanning og en psykiatrisk diagnose, kan vente å tilbringe 20 prosent av livet i alvorlige betalingsproblemer.
Betalingsproblemer øker risikoen for å senere få fysiske og psykiske lidelser.

– Redd for å gjøre feil

Det gir mening for Larsen at betalingsproblemer henger sammen med helseplager. For hennes del har det ført til søvnproblemer og mye stress.

I tillegg har det påvirket det sosiale livet.

– Man blir jo redd for å bruke penger, så da er man kanskje ikke like mye ute med venner eller på kino, fordi man er redd for å gjøre feil.

At Larsen endte opp med betalingsproblemer, mener hun er sammensatt av flere årsaker.

Larsen vokste nemlig opp i fosterhjem, og fra hun var 18 år, sto hun på egne bein. Ingen har heller lært henne hvordan man styrer økonomi, forteller hun.

23-åringen har heller ikke det beste økonomiske utgangspunktet.

Hun har vært lærling som billakkerer, men måtte slutte på grunn av helseutfordringer. Nå får hun arbeidsavklaringspenger fra Nav.

– Så jeg har ikke hatt mulighet til å rette opp i det. Totalsummen blir for høy i måneden når man allerede har dårlig råd.

Men hun tror også at en viktig del av forklaringen er at hun har bipolar lidelse.

Det er en psykisk sykdom der humøret svinger mellom perioder med depresjon og perioder med høy energi og oppstemthet. Det kan blant annet føre til at det er vanskeligere å vurdere risiko og styre impulser.

Det har gjort at Larsen har brukt mer penger enn hun egentlig har, og at hun har mistet oversikten over regningene.

Historien til Larsen er ikke unik, ifølge psykologspesialist Ingvild Stjernen Tisløv.

Fem tiltak

Tisløv har jobbet mye med sammenhengen mellom økonomiske problemer og psykisk uhelse.

Hun mener det er avgjørende å ansvarliggjøre instanser som møter folk som sliter psykisk og har pengeproblemer.

– Hvis man først kommer i en situasjon med betalingsproblemer, vet vi at det kan forsterke de psykiske symptomene og gjøre det vanskeligere å bli frisk, sier hun.

Psykologspesialisten peker derfor på fem tiltak hun mener kan bryte sammenhengen mellom psykisk helse og gjeld:

Øke kompetansen på psykisk helse og empatisk kommunikasjon: Gjelder både helsevesen, Nav, banker og kreditorer, slik at de kan fange opp når folk er sårbare og justere tilnærmingen sin.
Helsevesenet må kartlegge økonomiske problemer: Behandlere må spørre om gjeld og betalingsproblemer for å kunne gi god nok behandling, og vite nok til å koble pasienter på riktig hjelp, som Nav og gjeldsrådgivning.

– Jeg som psykolog kan drive kognitiv terapi med folk og prøve å hjelpe dem med angstproblematikk, men hvis jeg ikke vet at de er redde for at huset skal gå på tvangssalg, kommer ikke jeg til å få til noe med klienten.

Klarspråk i brev og vedtak: Språket i brev fra Nav, banker og kreditorer må bli enklere og mindre truende, slik at folk tør å åpne dem og faktisk forstår innholdet.
Mindre komplisere systemer for økonomi: Ordringer som skatt, strømavtalen og Nav-ytelser bør forenkles slik at alle forstår på tross av manglende teknisk kompetanse.
Bedre opplæring i personlig økonomi: Barn og unge bør få mer opplæring i økonomi i skolen, slik at de er bedre rustet til å håndtere et komplekst system som voksne.