Cluet med nuet

Nei, denne saken kommer ikke til å råde deg til å prøve mindfulness.

Den kommer heller ikke til å råde deg til å klemme på trær eller dra på en stillhetsretreat.

Vi vet at stillhet og meditasjon kan gi gode resultater for å finne indre ro.

Men akkurat denne saken kommer til å handle om hvordan du på andre måter kan være mer til stede her og nå – for familien din, vennene dine og deg selv.

Hva med deg? Du som leser nå. Er du til stede i hverdagen din?

Før vi går inn i Saras historie, vil jeg fortelle noe om mine egne forsøk på å leve i nuet.

Prøvde, litt ...

For noen år tilbake gikk jeg til psykolog.

Jeg merket at jeg bare gikk på autopilot i en hektisk hverdag, og at jeg sjelden tok meg tid til å sette pris på øyeblikket.

«Du må lære deg å leve i nuet», fikk jeg beskjed om.

Psykologen rådet meg til å prøve mindfulness.

Jeg forsøkte i flere uker å bli mer til stede ved å gjøre mindfulness-øvelser. Jeg dro på yogakurs (eller ... jeg var på to av fem timer) og forsøkte å «komme i kontakt med egen kropp» ved å ligge i ro og «kjenne etter».

Kanskje prøvde jeg ikke hardt nok, men jeg kjente vel på at dette ikke var helt min greie – jeg hadde i alle fall ikke nok ork til la det bli min greie.

Og nå sitter jeg her, da, fem år etter, og er like lite i nuet som før.

Og jeg er ikke alene. Faktisk sier hele 7 av 10 at de har et ønske om å være mer til stede i hverdagen. Halvparten av dem har gjort noe konkret for å få til dette, ifølge en undersøkelse Norstat har gjort for NRK.

Men kan vi, du og jeg, lære oss å være mer til stede, for andre og oss selv, uten å måtte ty til meditasjon?

Kanskje bør vi se til 24 år gamle Sara Heringa Tønne fra Steinkjer. For henne tok livet en ny retning da hun bevisst begynte å leve i nuet.

Hun ser dem bare gli forbi

Sara gjør yoga på morgningen og er mye ute i naturen for å finne ro. Men hun skjønner at det ikke er for alle, og for henne er dette bare en brøkdel av det hun gjør for å være til stede.

Så jeg holder løftet mitt, heller ikke Sara kommer til å råde deg til å sette deg ned i lotusstilling.

– Jeg forstår veldig godt at det kan bli litt mye yoga og meditering i monitor om dagen, sier hun.

Sara flyttet til Oslo for å følge drømmen om å bli skuespiller. Til vanlig driver hun med teater på fritiden og jobber som vekter i Oslo sentrum.

Sara flyttet til Oslo for å følge drømmen om å bli skuespiller. Til vanlig driver hun med teater på fritiden og jobber som vekter i Oslo sentrum.

Sara sitter ute på en travel kafé ved en park i Oslo.

Jeg har tatt henne med hit, slik at hun kan vise meg hva det er med kafébesøk som hjelper henne med å være til stede.

Når jeg går for å hente kaffe til oss, sitter hun bare der ved bordet.

Hun tar ikke opp mobilen. Hun bare ser ut mot parken. Lytter. Observerer.

– Det var spurver i buskene der, sier Sara når jeg kommer tilbake.

Så kommer det en liten hund mot oss. Sara registrerer at den heter Millie. Det gjør ikke jeg. Eieren hadde visst ropt på den.

Eldre damer som ler, unge mødre med barnevogn og en liten skoleklasse går forbi oss.

Sara ser på hvordan folk ser ut, lurer på hva de skal og undrer seg hva de tenker.

«People-watching», kalles det. Sara kjenner at hun blir mer til stede av det. Hun tenker ikke på ting hun burde gjøre eller skulle ha gjort. Hun bekymrer seg ikke. Hun bare nyter øyeblikket.

– Vi er jo veldig redde for at tiden skal gå fra oss, og at livet er så kort, men så er mange ganske dårlige på å leve det, da. Det er derfor jeg er så opptatt av å leve i nuet.

Men Sara har ikke alltid vært slik. Hun har ikke alltid levd i øyeblikket.

Aldri tilfreds

Sara sier hun har slitt mye med overtenking, og mener selv hun «har anlegg for å bli deprimert». Hun tror at det å leve i nuet har hjulpet henne med å unngå å havne i mørket.

– Hvis du ikke aktivt velger å gå vekk fra gamle spor, så velger du aktivt å fortsette i gamle spor.

For noen år siden var Sara alltid på jakt, på jakt etter noe bedre. Om hun bare fikk til den ene tingen, så kunne hun bli fornøyd. Om hun bare oppnådde det ene målet, ja, da var livet komplett.

– På videregående gikk jeg og ventet på at jeg skulle begynne i militæret, mens i militæret ventet jeg på å komme ut og bli sivil igjen. Så ventet jeg på å flytte til Oslo, for jeg tenkte at da ville alt falle på plass, sier Sara.

Og slik fortsatte det.

Sara begynte å innse at hun aldri var helt fornøyd, at hun alltid ville noe mer. Så gikk hun inn i seg selv.

– På et tidspunkt lå alt til rette for at jeg skulle kunne ha det bra, men så hadde jeg likevel ikke det. Da tenkte jeg at det må skje noe med hodet her, sier hun.

Hjemme vier Sara mye tid til bøker. Denne boken har hun forresten lest ferdig for lengst, men den passet til saken, så vi tok den frem.

Hjemme vier Sara mye tid til bøker. Denne boken har hun forresten lest ferdig for lengst, men den passet til saken, så vi tok den frem.

«People–watching» og det å legge merke til detaljer i hverdagen er en ting, men hun har også jobbet med seg selv for å multitaske mindre, legge vekk mobilen og for å gi mer faen.

– Ta kontakt med den personen, dans på gata, kast ut armene dine og rop hvis du er skikkelig glad. Bare gjør det. Innerst inne bryr ingen seg. Alle er hovedkarakterer i egne liv og resten er bare statister. Det er viktig å ikke glemme det.

Mobilen er ofte langt unna rekkevidde. Den har en egen plass på kjøkkenbenken, og blir aldri med inn på soverommet. – Jeg jobber hardt med å legge vekk telefonen, sier Sara.

Mobilen er ofte langt unna rekkevidde. Den har en egen plass på kjøkkenbenken, og blir aldri med inn på soverommet. – Jeg jobber hardt med å legge vekk telefonen, sier Sara.

Før Sara bevisst begynte å leve i nuet hadde hun rundt ni timer skjermtid om dagen. Nå har hun rundt tre timer.

– Vi er livredde for å kjede oss, men det er jo når man kjeder seg at det faktisk skjer ting i hodet. Det kan forme seg en idé, eller at du kommer på noe du har glemt. Tenk så mange små ting man går glipp av fordi man sitter med trynet ned i telefonen.

Vil, men får det ikke til

Unge i dag bekymrer seg for hvordan skjermene stjeler tid og fokus fra hverdagen.

Likevel tilbringer de timevis på skjerm hver dag. Det viser undersøkelsen UNG2025, som er laget av Opinion.

Det er et ønske om å redusere skjermtiden, og det er stor bevissthet knyttet til hva skjermen gjør med en – både når det gjelder påvirkning, tidsbruk, svekket søvnkvalitet og den mentale helsen, står det i rapporten.

Men å redusere skjermtid ser ut til å være lettere sagt enn gjort. 41 prosent er redde for å gå glipp av noe hvis de ikke er på sosiale medier.

@nrknyheter spurte følgerne sine på Instagram om de har tatt grep for å være mer i nuet.

Under kan du se hvilke tiltak noen av dem som svarte, har gjort, og kanskje er svarene til inspirasjon?

– Mye av virkeligheten som går oss hus forbi

Leser du fortsatt? Så bra, kanskje du er god på tilstedeværelse?

Men er det egentlig så viktig å være til stede i øyeblikket?

Ja, mener psykolog og lykkeforsker Ragnhild Bang Nes.

Kanskje særlig i våre dager, hvor det kan være vanskelig å holde på oppmerksomheten, er dette viktig, mener hun.

– Å stoppe opp gjør ofte at man gjør bedre valg, sier Nes.

Foto: Astrid Waller

– Å stoppe opp gjør ofte at man gjør bedre valg, sier Nes.

Foto: Astrid Waller

– Vi overveldes av informasjon, tilgjengelighet og krav. Det å være oppmerksom og observant er helt grunnleggende for at vi skal legge merke til muligheter og for å knytte bånd med andre.

Idet du er til stede, får du tilgang på en del av virkeligheten som hele tiden er der, men som vi ikke har kontakt med, forteller Nes.

– På mange måter blir vi kjørt inn i en slags autopilot-tilværelse, så vi må passe på å sette av tid til å se på livet vårt. På autopilot er det mye av virkeligheten som går oss hus forbi.

Nes minner om at vi er flokkdyr som trenger hverandre, og at det derfor er viktig å være til stede også for andre.

– Det kan være utrolig frustrerende for en relasjon dersom man ikke er til stede. Den andre kan føle seg avvist, og det blir ikke noen reell kontakt. Det å være til stede for andre er ekstremt viktig for at vi skal kunne ha gode og støttende relasjoner og trygge liv i det lange løp.

Hun sier det er stor forskjell på hvor mye vi mennesker er til stede i øyeblikket. For noen faller det naturlig, mens for andre er det vanskelig.

– Det er ikke nødvendigvis lykkeinduserende for alle å løpe maraton eller å sitte i yoga-positur og puste. Vi bør aldri forvente samme effekt av det samme tiltaket på tvers av folk.

Cluet med nuet:

Det konstante jaget ble en mindre del av hverdagen da Sara begynte å jobbe med seg selv.

– På dødsleie snakker man ikke om hvor mye penger man har tjent, hvor kul jobb man har hatt, eller at man fikk lønnsøkning for 25 år siden. Det er liksom ikke de tingene som betyr noe når det kommer til stykket.

24-åringen har fortsatt mål i livet, og hun planlegger for fremtiden, men tiden her og nå er vel så viktig.

Du vet, som det litt klisjefylte engelske ordtaket: «It's not the destination, it's the journey.»

– Jeg føler at jeg har mer å gi. Jeg føler at jeg ser litt mer positivt på alt, på livet generelt. Jeg stresser ikke like mye med fremtiden, for jeg innser at det er bra nå. Jeg har litt mer ro i sjela.

Så, kanskje både du og jeg har noe å lære av Sara?