CNN: Etterretnings­vurdering tyder på at angrepene ikke ødela atomanlegg i Iran

9 hours ago 7



En foreløpig vurdering står i strid med president Donald Trumps påstander om suksessen til de amerikanske bombeangrepene mot Iran.

 Maxar Technologies / Reuters / NTB
BOMBET: Et satellittbilde viser den viktige Fordow-anlegget etter at USA bombet det. Foto: Maxar Technologies / Reuters / NTB

Publisert 24.06.2025 21:24 Sist oppdatert 3 minutter siden

En foreløpig og innledende vurdering gjort av amerikanske etterretning, viser at bombeangrepene mot tre viktige iranske atomanlegg natt til søndag, ikke ødela kjernen av landets atomprogram, ifølge anonyme kilder til CNN.

Ifølge den foreløpige vurderingen, som kommer fra Defense Intelligence Agency (DIA), som er det amerikanske forsvarsdepartementets etterretningsorgan, vil angrepene trolig bare sette landets atomprogram noen måneder tilbake.

Også storavisen New York Times siterer flere kilder på at de amerikanske angrepene ikke førte til at de underjordiske atomanleggene kollapset.

Stemmer ikke med Trump-påstander

Dette står i rak motsetning til president Donald Trumps uttalelser, hvor han har hevdet at atomanleggene fullstendig ble ødelagt. Israel har også hevdet at atomprogrammet er satt flere år tilbake.

Men også ifølge New York Times sier DIA-rapporten at angrepene bare satte atomprogrammet tilbake noen måneder.

Iran har på sin side har hevdet at dette ikke stemmer.

CNN siterer blant annet to anonyme kilder som har kjennskap til vurderingen. De hevder at vurderingen er at Irans beholdning av anriket uran ikke var ødelagt i angrepene, noe Iran også har uttalt.

Videre hevdet en av disse kildene at vurderingen også er at de viktige sentrifugene, som brukes for å anrike uran, i stor grad er uskadede. 

– Så vurderingen er at USA satte dem tilbake kanskje for maksimalt et par måneder, hevder denne kilden.

CNN skriver imidlertid at det fremdeles er for tidlig til å se et omfattende bilde av angrepets betydning og konsekvenser. USA fortsetter, skriver kanalen, å hente ut etterretning om angrepet, også fra innefra Iran.

Det hvite hus reagerer

Pressetalsperson Karoline Leavitt går ut mot kildenes påstander. Hun står hardnakket på at Trumps uttalelser stemmer. 

– Denne angivelige vurdering er helt feil, og den ble klassifisert som «topp hemmelig», men ble lekket til CNN av en anonym, lavnivås taper i etterretningsmiljøet, hevder hun.

Videre påstår Leavitt at lekkasjen er et «tydelig forsøk på å nedverdige president Trump» og å diskreditere «de modige pilotene som gjennomførte» det hun hevder var et «perfekt utført oppdrag til å ødelegge Irans atomprogram». 

Bombet tre anlegg

Det var altså natt til søndag at USA involverte seg direkte i krigen mellom Iran og Israel, da de bombet de tre iranske atomanleggene Fordow, Natanz og Isfahan.

Førstnevnte ble bygget i hemmelighet, i strid med FNs resolusjoner, under et fjell nær den hellige sentralbyen Qom. Verden ble først kjent med anlegget i 2009. 

Selve anrikingsanlegget skal ligge rundt 90 meter ned i fjellet, og derfor skal det være ekstra vanskelig å ødelegge dette i luftangrep.

Israel hadde ikke bomber som var kraftige nok til dette, og til og med ved bruk av USAs kraftigste konvensjonelle bombe – GBU-57 – var det usikkert om anleggene kunne ødelegges.

GBU-57 er såkalte bunkerødeleggende bomber. Disse skal ifølge CNNs kilder i hovedsak ha forårsaket skadet på bygninger og anlegg over bakken ved anleggene Fordow og Natanz. Mot Isfahan brukte USA kryssermissiler. 

Satellittbilder av Fordow viser også hull i bakken etter det amerikanske angrepet. 

Også Natanz og Isfahan har underjordiske fasiliteter, men disse skal ikke være på langt nær så dype som dem ved Fordow.

Israel gikk til krig mot Iran under et påskudd om at Iran var nært forestående å utvikle atomvåpen. Dette hevder også Trump, men amerikansk etterretning mente at det ville ta iranerne flere år å utvikle et stridsdyktig atomvåpen. 

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) sa likevel dagen før Israels angrep at Iran hadde anriket mer uran enn landet trengte til fredelige formål. 

Read Entire Article