21 hours ago
4
Advarer mot russisk angrep:
En ukrainsk etterretningsrapport hevder at Russland kan angripe Nato-land innen få år. – En etterretning som må tas seriøst, sier ekspert.
Publisert 02.07.2025 07:24
Flere høytstående ledere advarte i forrige uke om at Russland vil kunne angripe Nato-alliansen innenfor de neste fem årene.
– Vi ser at ledelsen i Russland fortsatt blir dårligere på å tenke kritisk og ta gode avgjørelser. Samtidig har vi bevis på at de planlegger nye angrep på europeisk territorium, skrev Volodymyr Zelenskyj på X.
Den ukrainske presidenten gjentok advarselen under Nato-toppmøtet i Haag, og fikk støtte fra Natos generalsekretær Mark Rutte.
Men hvilke bevis er det Ukraina egentlig sitter på, og er det grunn til å tro på advarslene fra landets etterretning?
– En stor X-faktor
Den ukrainske etterretningsrapporten slår nemlig fast at russerne driver med krigsplanlegging mot Nato-land.
– Jeg vil anta at det er etterretningsanalyser som vurderer Putins og Kremls intensjon, og den vurderer de som territoriell ivrig. Og at om situasjonen tillater det, så vil de også utfordre og teste Nato, sier Tom Røseth til TV 2.
Han er hovedlærer i etterretning ved Stabskolen.
Røseth påpeker at den ukrainske etterretningen er troverdig og samsvarer med vestlige vurderinger, og mener at «den må tas seriøst».
På spørsmålet om Russland kan være en reell trussel mot Nato, svarer etterretningseksperten et tydelig ja.
For å vurdere motstanderen og nivået på trusselen, er det to viktige faktorer som spiller inn, ifølge Røseth:
Russlands kapabilitet og Vladimir Putins intensjon.
– Det er komplisert, og det strides litt mellom forsvarsanalytikere og enkelte etterretningstjenester. Men det virker unisont at Russland om tre til fem år kan regenerere seg til et prekrigsnivå for sine styrker, sier han, og tilføyer:
– Og samtidig være en større trussel, fordi de er mer trent og fordi forsvarsindustrien går for fullt, på et helt annet nivå enn vi har i Europa.
Det finnes imidlertid en stor «X-faktor» her, ifølge Røseth.
– Da er spørsmålet, og faktor X, hvordan den forsvarsreformen og investeringen som skjer i Europa, kan kontre det, sier han.
Les mer om de ulike faktorene som spiller inn i faktaboksen under.
Dette inngår i etterretningen:
En slik etterretningsanalyse vil avhenge flere faktorer, ifølge hovedlærer i etterretning ved Stabskolen, Tom Røseth.
Én av dem er innsamlingen av informasjon om Russlands president Vladimir Putin og Kremls intensjoner.
– Det vil være indikasjoner eller uttalelser eller meldinger. Det kan være teknisk innhenting fra kommunikasjon. Det kan være at man har menneskelig kilder nær Kreml, som gjør disse vurderingene, sier han.
Det store spørsmålet er om Russland gjør det for å avskrekke Nato, eller om de faktisk planlegger å angripe land i alliansen.
– Man er jo alltids usikker på intensjonen, og om man ikke vet hva den er, så må man prioritere informasjon om faktiske forhold. Det er de militære forberedelsene, treningen og investeringene som gjøres, forklarer Røseth.
Det vil si en vurdering av motstanderens kapabiliteter og kapasiteter, som i for eksempel kvalitet og mengde.
Man innhenter informasjon om hva Russland faktisk gjør for å potensielt forberede seg til en langvarig konflikt med Nato, og hvilke militære ressurser som prioriteres i landet.
– Både på kapabilitet og kapasitet er Russland en formidabel motstander, sier etterretningseksperten.
– Den største faren
Nato-landene ble i forrige uke enige om å øke forsvarsbudsjettene til fem prosent av bruttonasjonalprodukt, og USAs president Donald Trump «lovet troskap» til alliansen.
– Vi er med dem hele veien, svarte Trump på spørsmål fra pressen.
Dersom Trump skulle finne på å svikte Nato, som han flere ganger har truet med å gjøre, så vil Europa i større grad måtte beskytte seg selv – spesielt på konvensjonelt sett, ifølge Røseth.
– Hvis USA senere gjør mer alvor av disse advarslene, eller Trumps retoriske grep blir mer reell politikk, så er det selvfølgelig alarmerende og det gir et klart større handlingsrom for Russland til å utfordre Nato i Europa, sier han.
Etterretningseksperten påpeker likevel at han ikke tror det er stor sannsynlighet for at Putin vil angripe et Nato-land på nåværende tidspunkt, og får støtte fra Tormod Heier, professor ved Forsvarets høgskole.
– Det som er den største faren, som jeg leser ut av den etterretningsrapporten, er at det kan skje feiltolkninger og misforståelser på russisk side, fordi de opplever at de er i krig og at de er mye svakere enn Vesten, sier Heier til TV 2, og utdyper:
– Og at man da er mer tilbøyelig til å gjennomføre irrasjonelle handlinger basert på grove feilvurderinger og misforståelser innad i det russiske statsapparatet.
Mener disse landene er mest utsatt:
Selv om ekspertene anslår det som lite sannsynlig at Vladimir Putin vil kunne angripe et Nato-land på nåværende tidspunkt, så kan andre land være særlig utsatt for russiske angrep.
– Russisk intensjon er nok å ta videre territorium. Og få kontroll, enten militært, men aller helst gjennom hybride virkemidler, på tidligere sovjetstater, sier Tom Røseth til TV 2.
Ifølge etterretningseksperten kan både Moldova og Georgia stå på Putins ønskeliste.
Av Nato-landene, så mener Røseth at Baltikum kan være utsatt, med statene Estland, Latvia og Litauen.
– Det kan være en militær operasjon som for eksempel skal beskytte russisktalende befolkning i de baltiske landene. Det er jo flatt land og vanskelig å beskytte, så det er sånne scenarioer man ser for seg kan være en stor utfordring, sier han.
Dersom Russland skulle gå til angrep på et Nato-land, så vil det kunne utløse artikkel 5 i traktaten, som tilsier at det skal betraktes som et angrep mot alle i alliansen.
– Dårlig nytt for russerne
Dersom det utvikler seg en form for paranoia innad i Russland, vil det ifølge Heier kunne utgjøre en stor trussel mot fred og sikkerhet i Europa.
– Hvor det da blir bare ett utfall som blir det minst dårlige, nemlig å gå til krig mot Vesten. Så det er nok den største trusselen mot mange Nato-land som ligger langs russergrensa i årene som kommer.
Basert på erfaringene, er dette noe militæreksperten mener var tilfellet i forkant av Ukraina-krigen, hvor Russland gikk til fullskala angrep i 2022.
– Det er på mange måter noe av det den ukrainske etterretningsrapporten advarer om igjen, og da er det grunn til å ta det på alvor, sier Heier.
To faktorer bidrar imidlertid til å kunne forhindre et fremtidig russisk angrep, ifølge militæreksperten.
Så lenge Nato-landene fortsetter å bruke mer penger på forsvar og står samlet mot Putin og Kreml, så tror Heier at advarslene om en fremtidig væpnet konflikt vil forbli en russisk skremselstaktikk.
Han utelukker imidlertid ikke at Russland vil kunne forfølge andre politiske spor enn å bruke militær makt, med for eksempel hybrid krigføring.
– Hvordan tror du Russland vil reagere på Trumps støtte til Nato?
– Det vil Russland reagere negativt på. For det betyr at det blir vanskelig for Russland å nå et av sine overordnede mål, og det er å splitte USA vekk fra Europa, svarer Heier, og legger til:
– Sånn sett så er dette dårlig nytt for russerne. Og det er tydelig at de har strukket strikken for langt i Ukraina, og at de ikke i tilstrekkelig grad har imøtekommet påtrykkene fra USA.
Maktens språk
Det har kommet flere blandede signaler fra president Putin den siste uken.
I en TV-sendt tale til nyutdannede soldater varslet presidenten at det vil bli iverksatt flere tiltak for å forsvare Russlands suverenitet, med opprustning av både militæret, atomtriaden og en masseproduksjon av Oresjnik-missiler.
Fem dager senere hevdet Putin at myndighetene har planer om å redusere landets forsvarsutgifter over de neste årene, ifølge Reuters.
Etterretningsekspert Røseth tror det er ønskelig på russiske side å senke kostnadene, men sier samtidig at han tror det avhenger av hvordan de opplever trusselsituasjonen og hvordan krigen i Ukraina ender.
På spørsmål om hva Heier tror kommer til å skje fremover, svarer han:
– Jeg tror vi kommer til å se at Putins generaler kommer til å erklære at de har overoppfylt målene om å bygge opp nye, store militære styrker. Men at de kommer til å være veldig hule, og uten militær troverdighet.
Militæreksperten tror at Putin vil bli nødt til å redusere forsvarsutgiftene for å unngå en ytterligere overoppheting av økonomien i landet.
– Og at Russland innerst inne forstår at nye militære eventyr mot verdens mektigste allianse vil raskt lede galt av sted, fordi Nato har lært. At det er bare ett språk som gjelder i dagens Europa, og det er maktens språk.
Har du litt tid til overs? Se Bak Overskriftene om den norske fremmedkrigeren Sandra på TV 2 Play her:
TV 2 Nyheter: Bak overskriftene
TV 2 Play
English (US) ·