2 days ago
1
Det verste er ikke den fysiske smerten, mener Petter Næss, men det psykiske stresset som følger med regningen.
Publisert 28.06.2026 08:49
Petter Ness (32) trekker pusten dypt inn. Så ut.
Inn, og så ut. Mens tårene presser på.
– Går det bra? spør kompisen.
Hittil hadde alt ligget til rette for at dette skulle bli en fin helg.
Våren hadde for fullt kommet til Innlandet, og det var duket for halvårets høydepunkt: helgen der vennegjengen samles for å drikke øl, spise pizza og game sammen i timevis.
Kompisen hadde plukket opp Ness, så de kunne kjøre sammen. Men nå veksler blikket hans mellom bilveien og Ness som kjemper mot et angstanfall i passasjersetet.
Pust inn, så ut. Inn, så ut.
– Jeg fikk nettopp prisoverslaget fra tannlegen. Og det koster omtrent det samme som bilen min, svarer Ness mellom pustene.
Tannlegen, som nettopp hadde ringt, hadde spurt Ness om han ville høre prisen med en gang, eller om han heller ville vente til brevet kom i postkassen.
Og akkurat nå angrer han bittert på at han ikke valgte sistnevnte.
For tallet tannlegen oppga, var dobbelt så høyt som han hadde forventet: 129.227 kroner.
Penger Ness virkelig ikke har.
– Hvordan i helvete skal jeg få det til? sier han til TV 2 nå.
Heldigvis får han litt hjelp på veien.
Tretten hull
Ness har i fjorten år hatt en stabil industrijobb som CNC-operatør.
Han forteller at de produserer alt fra bilutstyr til utstyr som skal til Nordsjøen og Forsvaret.
– Jeg driver mye med reparasjoner av det folk trenger, forklarer han.
Lønnen har vært grei nok, men høy gjeld har gjort det vanskelig å spare.
Spesielt etter korona ble økonomien trangere. Sykmeldinger, permittering og arbeidsavklaringspenger har bidratt, samtidig som gjelden fortsatte å øke.
Derfor har ikke Ness gått til tannlegen med mindre det har vært strengt tatt nødvendig. Men da tannpinen kom for noen måneder siden, kunne han ikke vente lenger.
I april gapte han opp og viste frem tennene som i hemmelighet har ligget og murret bakerst ved ganen, og tannlegen gikk møysommelig gjennom tann etter tann.
Tretten hull må fylles og fire kroner må settes, viser prisoverslaget.
I tillegg må det gjøres i narkose, siden lokalbedøvelse ikke har effekt på ham. Og det er spesielt dette som gjør at behandlingen blir så dyr.
– Den fysiske smerten er det egentlig ikke så nøye med. Men det psykiske stresset du får etterpå med økonomi – det er mye verre, sier Ness.
– Kan drite i å ha tenner
Ness bor i Østre Toten, i et hus sammen med kone og svigermor.
Kona, Silje Ness Brandsgård (35), er uføretrygdet. Og også hun har egne tannproblemer å stri med.
En kombinasjon av sykdom, tannlegeskrekk og økonomi førte til at hun ikke gikk til tannlegen på nærmere femten år.
Imidlertid var det først etter at hun begynte på hjertemedisinen betablokker, at hun fikk veldig mange hull, forteller hun.
Men de har hun ikke råd til å behandle.
– Nå har det blitt så dyrt at man nesten tenker at man bare kan trekke dem og drite i å ha tenner, sier Brandsgård.
Å ha dårlig tannhelse uten å kunne behandle det, oppleves uverdig, forteller ekteparet.
– Det å vite at jeg egentlig har en ganske grei lønn, men fortsatt ikke har råd til å betale for egne tannlegeutgifter eller for kona mi, er en ubehagelig situasjon, sier Ness.
Da Ness snakket med tannlegen i telefonen, på vei til spillhelgen i april, fikk han riktignok en god nyhet.
Men den kom med en bismak.
52 prosent økning
Selv om hovedregelen er at alle over 28 år betaler tannbehandlingen selv, kan staten i noen tilfeller gi kompensasjon.
Det kan for eksempel være hvis det er bestemte medisiner, fysiske eller psykiske sykdommer som har skyld i den dårlige tannhelsen.
Nåløyet for å få slik kompensasjon er trangt, men tall som TV 2 har hentet ut fra Helfo og Nav, viser likevel at stadig flere får det.
I 2025 fikk over 700.000 voksne hjelp av Helfo til å betale for tannlegeregningen. Det er en økning på 52 prosent siden 2015.
Det er langt mer enn befolkningsveksten i samme periode, som var på 8,3 prosent.
Det er tannlegen som ber om refusjon fra Helfo på vegne av pasienten sin.
Pengene utbetales direkte til tannlegen som utfører behandlingen.
Formålet er å gi bestemte grupper som ikke har rettigheter etter andre regler eller ordninger, hel eller delvis støtte til undersøkelse og tannlegebehandling.
Forskjellen på støtte fra Nav og Helfo
Det er tannlegen som vurderer om du oppfyller vilkårene for å få økonomisk støtte fra Helfo.
Årsaker til å få støtte kan i hovedsak deles inn i tre punkter:
- når sykdom, medisinsk tilstand eller behandling av denne gir store tannproblemer
- tannregulering, hovedsakelig til barn og unge
- tann- og kjevesykdommer som oppstår uavhengig av andre somatiske eller psykiske sykdommer eller tilstander
Det er altså ingen økonomisk grense for hvem som kan få støtte fra Helfo.
Det er det til gjengjeld hvis du søker om økonomisk sosialhjelp fra Nav til å betale for tannlegeregningen.
Dette får man kun i nødstilfeller.
Det vil si at du ikke har oppsparte penger, for eksempel i en BSU-konto eller fra inntektsgivende arbeid, men har nødvendige utgifter som må betales.
Alle har rett til å søke om økonomisk sosialhjelp, men du må i utgangspunktet ha lovlig opphold i Norge for å ha rett til det.
Det er Nav i den enkelte kommune som vurderer søknadene.
Flere nødssituasjoner
Hvis du ikke får støtte fra Helfo, og ikke har råd til å betale for behandlingen, kan økonomisk sosialhjelp fra Nav være siste utvei.
Dette er en nødløsning for dem som ikke har penger på konto til å dekke nødvendige utgifter, som tannlegebehandling.
Derfor får du som regel avslag dersom du har penger på BSU eller en ektefelle med inntekt.
Det var i hvertfall beskjeden Brandsgård fikk, da hun sjekket mulighetene for få sosialhjelp for noen år siden.
Selv om sosialhjelp til tannlegeregninger bare gis i nødstilfeller, viser tall fra de fire største kommunene en kraftig økning i antallet som får slik støtte.
Tallene er ikke direkte sammenlignbare fordi de ulike kommunene har ulik praksis for hvordan stønadene registreres. Det er heller ikke tatt høyde for befolkningsvekst.
Men i alle kommunene har det vært en kraftig økning:
- Stavanger: +52 prosent (2016–2025)
- Trondheim: +50 prosent (2016–2025)
- Bergen: +42 prosent (2016–2025)
- Oslo: +41 prosent (2017–2025)
– Dette er en større økning enn det som bare kan forklares av befolkningsveksten, sier samfunnsøkonom og NHH-professor Kurt Richard Brekke.
Dyrtid og innvandring
Brekke satt i tannhelseutvalget og peker på flere årsaker til at stadig flere får støtte fra Nav og Helfo.
Økningen i antallet som får støtte fra Helfo, skyldes først og fremst at flere pasientgrupper og typer behandling nå er omfattet av ordningen.
– Det er en politisk villet utvidelse av tannhelseforsikring for den voksne gruppen. I tillegg har satsene trolig økt over tid, sier han.
Når det gjelder Nav, forklarer Brekke økningen blant annet med innvandring og migrasjon. Det gir befolkningsvekst, men disse gruppene har også oftere svak økonomi og dårlig tannhelse – og dermed større behov for støtteordningene.
I tillegg har dyrtiden generelt svekket folks privatøkonomi.
Også kommunene peker på dette som mulige forklaringer på økningen.
Tannhelseløft ga søknadsboom
Stavanger er byen med den høyeste prosentvise økningen, og en viktig grunn til dette er tannhelseløftet de gjennomførte i 2023.
Da ble det satt av 25 millioner kroner til en søknadsbasert tannhelseordning, med høyere inntektsgrenser enn for økonomisk sosialhjelp, men med samme kriterier som for sosialhjelpssøknader.
Hele 1400 søknader fikk de inn i løpet av perioden. Cirka 230 fikk avslag, hovedsakelig fordi de ikke kom inn under kriteriene i ordningen.
– Det sier noe om hvor mange som opplever at de ikke har økonomi til å få behandlet tennene sine, sier kommunalsjef velferd og sosiale tjenester i Stavanger, Geir Erik Ellefsen.
– Føler jeg drukner
Ness er av dem som har krav på hjelp fra Helfo til å betale tannlegeregningen.
Årsaken er medisinbruk og psykiske helseplager som har gått utover tannhelsen.
Da tannlegen ringte i april, fortalte hun at Helfo ville dekke en stor del av behandlingen: nærmere bestemt 70.615 kroner.
Men Ness må fortsatt skrape sammen 58.612 kroner for å få råd til behandlingen han trenger.
– Har du råd til det?
– Nei, svarer han kort.
Da kompisene møttes til den halvårlige spillkvelden i april, var det derfor vanskelig å fokusere på det sosiale. Alle ledige øyeblikk ble brukt til å google seg frem til løsninger.
– Den helgen opprettet jeg Spleis og søkte etter lån. Jeg prøvde Lendo, Axo og Zensum. For i banken min får jeg ikke lån på grunn av at jeg har så mye gjeld.
Men hittil har ikke Ness fått pengene han trenger.
Og i takt med at han prøver å samle inn penger til behandlingen, blir tannhelsen dårligere.
– Det føles veldig håpløst. Jeg føler jeg drukner.
English (US)