Dagen som fortsatt er viktig

Arbeidslivets rettigheter er viktige for ansatte, for ledere, for eiere – og for samfunnet som helhet. De er også viktige på tvers av landegrenser.

Mange kjenner historien om streikene i Chicago som la grunnlaget for 1. mai, en dag som fagbevegelsen verden over har markert siden 1890. Men jeg ble kjent med en annen fortelling om 1. mai da jeg for noen år siden besøkte Fourmies, en liten by i Nord-Frankrike.

Under et besøk på en fabrikk fikk jeg høre om det som skjedde 1. mai 1891. Arbeiderne hadde gått ut i fredelig demonstrasjon for å kjempe for åtte timers arbeidsdag – en kamp for arbeidstid som skulle sikre helse og velferd. Demonstrasjonen endte i det som siden er blitt kalt massakren i Fourmies, da soldater åpnet ild og drepte flere demonstranter. Hendelsen omtales ofte som en av årsakene til at 1. mai fikk sin sterke posisjon som arbeidernes internasjonale kampdag.

I dag har vi en arbeidsmiljølov som sikrer åtte timers arbeidsdag, tariffavtaler som vanligvis gir 7,5 timers dag, og en arbeidsuke der fem dager med jobb og to dager fri er normalen. Hverdagen min i 2026 er bedre fordi mennesker på 1800-tallet var villige til å kjempe – og i noen tilfeller betale med livene sine – for rimelige rammer rundt arbeid.

Likevel er arbeidstid også i 2026 under press.

Åpen

Åpen

Noen arbeidstakere opplever en arbeidshverdag der grensen mellom jobb og fritid er visket ut, og der de forventes å være tilgjengelige hele døgnet, hele uka. Andre tilbys «uavhengige» stillinger uten regulert arbeidstid, men jobber i praksis langt mer enn 40 timer i uka.

Innenfor helsetjenestene ser vi et økende press på lange vakter. I år ble det inngått avtaler i kommunesektoren som åpner for turnuser med vakter på opptil 15 timer. Mange ønsker slike ordninger, og frivillighet er et helt avgjørende prinsipp. Men når langvakter blir normalen, hvor reell er frivilligheten da?

Når lange vakter kombineres med for lav bemanning, økt press på å jobbe flere helligdager, redusert mulighet til å påvirke egen turnus og ferie som legges når andre er tilbake på skole og jobb – da øker det samlede presset på arbeidstiden betydelig.

Kanskje er det på tide å hente fram igjen fanen med «rett til åtte timers arbeidsdag». Det som i sin tid gjorde 1. mai til en markeringsdag – kampen for arbeidstid som ivaretar helse og velferd – er fortsatt like relevant i 2026.