Dagny Pettersen (77) prøvde å varsle politikerne om Oljefondet i fjor: – Jeg er rasende!

Dagny Pettersen (77) er sint på politikerne og oppgitt over mediene. – Det er jo forferdelig dårlig. Skal ikke mediene være vaktbikkjer?

Tidligere i sommer sto 77-åringen fra Narvik langs veien med et skilt. «Tut for Gaza», sto det. Hun er blant mange som har engasjert seg i krigen i Gaza. Og som har tatt til ordet for å trekke Oljefondet ut av Israel.

– Jeg er rasende! På det norske folks vegne. Jeg vil ha ut Oljefondet, vil boikotte Israel, og jeg er forbannet på regjeringen. Etikkrådet kan de hive langt av gårde, det har ingen betydning, sier den pensjonerte tannlegesekretæren.

Dagny Pettersen under en markering for Gaza. Foto: Palestinakomiteen i Midtre Hålogaland

Forrige mandag avslørte Aftenposten at Oljefondet i 2024 eide aksjer for 172 millioner kroner i et selskap som vedlikeholder israelske kampfly. Siden har debatten rast.

Men politikerne hadde ikke trengt å vente på at mediene skulle sette saken på dagsordenen.

For svært mange nordmenn har sendt brev til regjeringen siden krigen begynte i oktober 2023. De har bedt Finansdepartementet og Stortinget om å trekke Oljefondet ut av Israel.

Aftenposten har fått innsyn i en mengde henvendelser som nordmenn har sendt til politikerne.

Så tidlig som i desember i fjor forlangte Dagny Pettersen svar:

Men hun ble ikke hørt. Før nå.

– Etter alt fra FN, Folkehjelpen, Røde Kors, Amnesty så var det liksom det siste innlegget i Aftenposten som fikk Stoltenberg til å våkne litt opp, sier en oppgitt Pettersen.

– Hva synes du om at også de store mediene brukte så lang tid?

– Det er jo forferdelig dårlig. Skal ikke mediene være vaktbikkjer? Hvorfor har dere ikke vært våkne? Jeg tror bare Klassekampen har omtalt dette omtrent. Hvor ble de andre av, spør hun og etterlyser mer aktive og kritiske medier.

Frifagbevegelse omtalte Oljefondets investeringer i israelsk forsvarsindustri i juni, men saken fikk begrenset gjennomslag i offentligheten.

– Trist

Aftenposten har benyttet eInnsyneInnsynEn tjeneste der man kan søke i og be om innsyn i offentlige dokumenter. for å finne nordmenns henvendelser og brev til myndighetene. Stikkordene oljefondet i Israel gir over 100 treff.

Her finner vi alt fra Utdanningsforbundet, aktivister og kjendiser.

Men de fleste er henvendelser fra privatpersoner. Én av dem er Atle Kvia.

– Jeg er fortvilet og opprørt over at det fortsatt ikke blir gjort noe konkret, selv etter så mye press fra folket, over så lang tid, og at det ikke ble lyttet mer til dem som engasjerer seg i denne saken fra starten.

Atle Kvia mener regjeringen kunne lyttet til humanitære organisasjoner tidligere. Foto: Privat

I oktober i fjor sendte han en e-post til Statsministerens kontor:

– Kunne man forventet at politikerne lyttet mer når de er valgt av folket?

– Helt klart. Å lytte til folket er viktig, men i denne saken tenker jeg at uavhengig av hva folkets flertall skulle mene, så er det viktigste å lytte til humanitære organisasjoner og å forholde seg til folkeretten.

Om journalistene i de store mediene, som ikke skrev så mye om Oljefondets investeringer før nå, sier Kvia at han synes det er bra at de skriver nå.

– De har jo hatt helt ufattelig mange sjanser

Da regjeringen i fjor advarte norske bedrifter mot å bidra til å opprettholde Israels ulovlige tilstedeværelse i Palestina, fikk det Marte Veys Berg (38) fra Oslo til å sende brev til Stortinget.

Hun ba om svar på hvorfor norske myndigheter ikke fulgte sin egen fraråding:

Berg sier til Aftenposten at det er bra at politikerne nå reagerer.

– Samtidig er det helt uforståelig, for de har jo hatt helt ufattelig mange sjanser. De har ignorert alt av brev fra publikum, aksjoner, demonstrasjoner, rapporter og brev fra FNs spesialrapportør og et samlet kobbel av norske NGO-NGO-Ikke-statlige organisasjoner. For eksempel Amnesty, Leger Uten Grenser og Røde Kors.er. Det mangler jo ikke på folk som har bedt om tiltak, heller ikke på Stortinget. Så hva som gjør at regjeringen ignorerer alt, frem til det kommer en artikkel i Aftenposten, det vet jeg ikke.

Marte Veys Berg Foto: Privat

– Hva tenker du om at mediene kommer på banen først nå?

– Det er vi også ganske mange som er opprørt over.

Hun er også opprørt over hvor handlekraftige politikerne var da Russland okkuperte Ukraina. Da stoppet Oljefondet alle investeringer i Russland.

Nå er Marte Veys Berg redd det allerede er for sent.

Siden Hamas-angrepet i oktober 2023 er over 60.000 palestinere drept i krigen på Gazastripen, ifølge Hamas-kontrollerte helsemyndigheter. I tillegg kommer ødelagte bygninger og FN-advarsler om hungersnød.

– Det er typisk at politikerne nå trekker ut de to israelske selskapene som har vært oppe i mediene, og så tror de at jobben er gjort. Både folket og palestinerne krever at Oljefondet trekker seg helt ut.

Dette sier statsministeren

– Jeg forstår det folkelige engasjementet veldig godt: den sterke reaksjonen på det som har skjedd etter 7. oktober. Og for mange har det vært et engasjement lenge før det.

Det sa statsminister Jonas Gahr Støre til Aftenposten mens han drev valgkamp i Bodø før helgen.

– Hva ville du ha sagt til dem som sender kort og brev, hvis du møter dem?

– Jeg har møtt dem mange ganger. På denne turen og andre turer. Senest i går her i Bodø. Jeg møter dem og snakker med dem. Lytter.

Han sier han deler engasjementet for at det skal bli fred, og at det gjelder både for israelere og palestinere.

– Jeg tror det er nyttig å få tid til å forklare alt det vi har gjort internasjonalt for å øke presset på Israel. Det har Norge medvirket til, fra anerkjennelsen av Palestina til det vi gjør via domstolene. Og, igjen, ved å sørge for at vår økonomiske aktivitet står på trygg grunn.