14 hours ago
1
Det melder Det danske kongehuset i en pressemelding.
Ingen av sidene i det danske valget fikk flertall.
Nå gir Kong Frederik sittende statsminister Mette Frederiksen oppdraget med å lede forhandlingene om å danne ny regjering etter valget i går, melder Det danske kongehuset.
Dette til tross for et elendig valgresultat for hennes parti.
Dårligste valg på over 100 år
Socialdemokratiet, som Frederiksen leder, endte med 21,9 prosent av stemmene i tirsdagens valg i Danmark – en tilbakegang på 5,6 prosentpoeng og partiets dårligste valg siden 1903.
Rød blokk endte med 84 representanter, seks færre enn flertall.
Onsdag ettermiddag var partilederne inne hos kong Frederik etter tur og oppga hvem de vil skal ta rollen som «kongelig undersøker» – enkelt forklart forhandlingsleder i dannelsen av en ny regjering.
Det var i etterkant av dette at kongen pekte på Frederiksen. Også Lars Løke Rasmussen, som leder Sentrumspartiet Moderatene, ønsket i utgangspunktet å lede forhandlingene. Hans parti står mellom rød og blå blokk og fikk 14 mandat.
Fakta om danske partier – og hvilke norske partier de tilsvarer
Rød blokk:
* Socialdemokratiet: Aps søsterparti. Vært i regjering siden sommeren 2019. Satser på velferd, stram innvandringspolitikk og sterkt forsvar. Peker på partileder og sittende statsminister Mette Frederiksen som forhandlingsleder.
* Socialistisk Folkeparti: Søsterpartiet til norske SV. Vil ha styrket velferd, mer tid for barnefamiliene, og mer ambisiøs klimapolitikk. Peker på Mette Frederiksen som forhandlingsleder.
* Enhedslisten: Rødts søsterparti. Vil ha lavere matmoms og kollektivpriser, sprøytemiddelforbud i grunnvannsområder, og sterkere pensjoner og trygder. Peker på Mette Frederiksen som forhandlingsleder.
* Radikale Venstre: Søsterpartiet til norske Venstre. Liberalt og grønt parti som tilhører rød blokk. Vil ha en rask grønn omstilling, investeringer i skole og barnehage, og et krav om at Danmark skal følge internasjonale konvensjoner i innvandringspolitikken. Peker på Mette Frederiksen som forhandlingsleder.
* Alternativet: Grønt parti. Vil gjøre Danmark til et grønt foregangsland, ha et bærekraftig landbruk og kortere arbeidstid. Peker på Mette Frederiksen som forhandlingsleder.
Blå blokk:
* Venstre: Et borgerlig og liberalt parti. I regjering siden november 2022, tradisjonelt det største partiet på borgerlig side. Satser på sterkt forsvar, lavere skatter, og flere hender i velferden. Peker på partileder Troels Lund Poulsen som forhandlingsleder.
* Liberal Alliance: Et sterkt markedsliberalistisk parti. Satser på «nytenkning i velferden» og mindre stat, lavere skatter, og en hardere kamp mot «trusler mot kulturen». Vil ha partileder Alex Vanopslagh som statsminister om partiet blir størst på borgerlig side. Peker på Troels Lund Poulsen som forhandlingsleder.
* Dansk Folkeparti: Ytre høyre-parti som lenge vant stort på streng innvandringspolitikk. Strengere innvandringspolitikk er fortsatt partiets sentrale sak, sammen med lavere priser og høyere pensjoner. Peker på Troels Lund Poulsen som forhandlingsleder.
* Det Konservative Folkeparti: Søsterpartiet til Høyre. Vil styrke dansk konkurransekraft, sterkere kjernevelferd og styrket forsvar. Peker på Troels Lund Poulsen som forhandlingsleder.
* Danmarksdemokraterne: Ble stiftet 2022. Ledes av tidligere utlendings- og integreringsminister Inger Støjberg, som forlot partiet Venstre etter at hun ble stilt for riksrett som følge av en ulovlig asylordre. Profilerer seg som borgerlig. Vil ha styrket distriktspolitikk, strengere innvandringspolitikk og styrket helse- og omsorgssektor. Peker på Troels Lund Poulsen som forhandlingsleder.
* Borgernes Parti: Dannet av Lars Boje Mathiesen i 2023, som utbryter fra Nye Borgerlige. Vil minske politikernes makt, sende innvandrere tilbake til sine hjemland og redusere bilavgiftene. Peker trolig på Troels Lund Poulsen som forhandlingsleder.
Blokknøytralt:
* Moderaterne: Ble stiftet i 2021. I regjering siden november 2022. Ledes av tidligere Venstre-leder og eksstatsminister Lars Løkke Rasmussen. Sentrumsparti. Vil ha mer næringsvennlig politikk, fleksibel pensjonspolitikk og bedre helsevesen. Peker på partilederen som forhandlingsleder.
Kilde: DR / NTB
Valgets store vinnere ble Dansk Folkeparti og Socialistisk Folkeparti, og førstnevntes partileder Morten Messerschmidt fikk også klart flest personstemmer – 45.678.
Han blir dermed valgets største «stemmesluker», som det heter i Danmark.
TAPTE, MEN VANT: Frederiksens parti Socialdemokratiet gjorde sitt verste valg siden 1903, med kun 21,8 prosent oppslutning. Foto: Gøran Bohlin / VGSlik foregår et dansk valg
Danmark velger nytt Folketing tirsdag 24. mars. Deler av dansk politikk minner veldig om det vi er kjent med i Norge, men det er også store forskjeller.
* I Danmark kan statsministeren utskrive folketingsvalg når som helst i løpet av en fireårsperiode. Ofte utskrives valget før fire år er gått, og dette valget foregår altså drøyt tre og et halvt år etter valget i november 2022.
* Det velges til sammen 179 representanter til Folketinget (MFere): 175 fra Danmark, to fra Færøyene og to fra Grønland.
* Som i Norge er det mest vanlige i Danmark at det velges en mindretallsregjering av ett eller flere partier, med støtte fra ytterligere ett eller flere partier i Folketinget. Den sittende regjeringen er imidlertid et unntak og startet som flertallsregjering – siden har den imidlertid kommet i mindretall. Dagens regjering består av statsminister Mette Frederiksens Socialdemokratiet, Venstre, og Moderaterne.
Det danske valgsystemet ligner i stor grad på det norske, med noen viktige forskjeller:
* Danskene kan stemme på person, ikke bare parti – noe man kan i kommunevalg, men ikke stortingsvalg i Norge. Kandidatene som samler flest personstemmer, kalles «stemmelukere».
* Sperregrensen ligger på 2 prosent, ikke 4 prosent som i Norge. Dette fører til at det ofte er flere partier i Folketinget enn det er på Stortinget, og at det dannes nye partier stadig vekk.
* Valgkamper i Danmark preges av TV-debatter, møter i byene – og valgplakater. Fordi danskene kan stemme på enkeltkandidater, henger de fleste opp enorme mengder plakater på lyktestolper og trær. Disse plakatene må fjernes kort tid etter valget.
Kilde: NTB
English (US)