Dansk politiker hyller pengebruken på norsk kulturliv – mener man bør slutte å klage

– Når vi ser på resultatene som Norge har internasjonalt, så syns jeg ikke kulturlivet i Norge skal klage, sier den danske politikeren Jon Stephensen til NRK.

Det uavhengige medlemmet av Folketinget (danskenes versjon av Stortinget) skrev nylig et debattinnlegg på det danske nettstedet Kulturmonitor.

Her argumenterer han for hvorfor danske politikere bør se mot Norge og hvor mye penger vi bruker på kultur her i landet.

Skryter av norske bragder

– Norge har virkelig opprustet åndelig, ved å bruke mye mer penger enn Danmark på kunst og kultur de senere årene. Det virker som norsk kulturliv nå bærer fruktene av den pengebruken, påstår Stephensen.

Den danske politikeren viser blant annet til:

• Norsk films suksess internasjonalt
• Flere nye og populære museumsbygg, som Munchmuseet
• TV-serier som blir solgt og vist i utlandet, som «Exit» og «Lykkeland»

– Vi skal absolutt være stolte av alt vi får til. Men vi er mest opptatt av fremtiden, sier forbundsleder i Norsk Skuespillerforbund, Per Emil Grimstad.

– Kulturlivet er mer truet

Grimstad er også talsperson for «Kulturopprøret», et bredt forankret opprop i norsk kulturbransje, som skal fremme kulturens viktighet.

– Vi er mest opptatt av at det vi har nå, ikke skal forsvinne. Og vi må si ifra, når vi ser tendenser til at kulturlivet er mer truet, sier Grimstad.

Det meldes stadig om kriser i kulturlivet. Bare det siste året har det vært opprop, kronikker om kutt og et nyopprettet kulturopprør, skrev NRK i en sak før jul.

Her argumenterte to forskere fra Telemarksforskning for hvorfor det går mye bedre i norsk kulturliv enn det kulturbransjen selv hevder. Deler av kulturlivet mente forskerne var svært unyanserte og at de overså reelle utfordringer i bransjen.

Kulturlivets «bjørnetjeneste»

Utspillet fra forskerne var noe av grunnen til at Kjetil Kopren Ullebø i Bergens Tidende nylig skrev en kommentar med tittelen «Kulturfolk gjør det altfor lett for dem som hater kultur».

– Jeg mener at kulturlivet overdriver konsekvensene av kuttene i kulturfeltet. Som at de for eksempel fremstiller kuttene som en trussel mot demokratiet, til Kopren Ullebø til NRK.

– Jeg er helt enig i at store nedskjæringer i kulturfeltet er skadelig, men jeg kan ikke helt se at vi er der nå. Kommunene, for eksempel, kutter i alt og ikke bare kulturfeltet. De har derfor ikke en kulturfiendtlig holdning, slik kulturfeltet noen ganger fremstiller det.

Han mener kulturbransjen gjør seg selv en «bjørnetjeneste».

– Jeg tror ikke kulturlivet får så mye sympati fra folket eller hos politikere ved å bruke ordet «krise» så mye som de gjør. I en tid med mange høyst reelle kriser i samfunnet og verden.

– Men mediene gir nå kulturen mindre oppmerksomhet enn før, er det ikke da naturlig at kulturlivet sier ifra om det de mener bør bli bedre, når de først får muligheten?

– Jeg forstår godt at de sier ifra. Men hvis de roper, og det de roper ikke stemmer helt, så blir det vanskelig å nå igjennom.

– Klager dere for mye?, spør vi Grimstad i «Kulturopprøret».

– Nei. Det at vi sier ifra er ikke klaging. Vi ønsker først og fremst å formidle hvorfor vi mener kultur er viktig. Og peke på reelle utfordringer – og konsekvensen av politiske valg – slik andre sektorer i samfunnet også gjør.