Dårlig melding til alle lånekunder: Nå er rentekuttet i fare

Flere økonomer spår at rentekuttet i slutten av mars blir avlyst. Uventet høy prisvekst, lav ledighet og brenhett boligmarked kan gi uendret rente.

Økonomene spår svært stor sjanse for at sentralbanksjef Ida Wolden Bache kommer inn denne døren uten rentekutt i mars. Foto er fra september i fjor. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Mandag morgen kom Statistisk sentralbyrå (SSB) med en dårlig melding til alle lånekundene: Prisveksten i februar ble mye høyere enn Norges Bank ventet.

Sjeføkonomer og andre økonomer går svært langt i å avlyse kutt på Norges Banks rentemøte 27. mars.

Sentralbanken ser mest på underliggende prisvekst. Den ble hele 3,4 prosent fra februar i fjor til februar i år. Norges Bank hadde i sine prognoser at den skulle blir 2,7 prosent.

Dette er et stort avvik.

I underliggende prisvekst er drivstoff, strøm og avgiftsendringer holdt utenfor. Dette er priser som svinger mye med vær, vind og oljeprisen. Dette har Norges Bank ingen kontroll over.

Inklusive disse prisene var prisveksten hele 3,6 prosent siste året.

– Vi tror Norges Bank utsetter det første rentekuttet til i september, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i meglerhuset DNB Markets. Deretter tror han på et kutt i desember.

Sjeføkonom Kjetil Olsen i meglerhuset Nordea Markets er enda sikrere.

– Vi tror nå definitivt at det ikke blir noe rentekutt i mars, sier han.

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets er skråsikker: - Det blir ikke rentekutt i mars. Foto: Vidar Ruud / NTB

Andre følger opp

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken Markets sier rentekuttet i mars «henger i en tynn tråd». Han kommer med ny prognose i bankens eiendomsrapport fredag i neste uke.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebanken 1 venter på rapporten fra Norges Bank regionale nettverk torsdag i neste uke.

– Hvis den viser at økonomien holder seg greit oppe, blir det ikke rentekutt 27. mars, sier han.

Uansett hva som skjer i mars tror han ikke det blir tre rentekutt i år, slik Norges Bank har signalisert siden desember.

Dyrere mat siste året

Veksten i den underliggende prisveksten de siste 12 månedene var 2,8 prosent i januar.

– En økning i veksttakten på 0,6 prosentpoeng til februar er ganske mye. Sist vi opplevde det samme var for to år siden, da prisveksten var på vei opp mot rekordhøye nivåer sommeren 2023, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Stort prishopp: Sjokolade har steget 24,2 prosent i pris. Foto: Stein J. Bjørge / Aftenposten

Matprisene har steget særlig mye det siste året. Eksklusive avgiftsendringer har matprisene steget hele 7,5 prosent det siste året.

Sjokoladeprisene steg 24,2 prosent. Det er den sterkeste årsveksten i sjokoladepriser målt noensinne.

Klær og sko var den eneste varegruppen som sank i pris. Teletjenester, alkohol og hotell/restaurant var andre grupper som har steget mye i pris siste året.

Strøm og nettleie var 7,1 prosent dyrere enn i februar i fjor, men dette legger ikke Norges Bank så mye vekt på.

Det går godt i økonomien

Men er høy prisvekst i februar nok til å avlyse et rentekutt som Norges Bank med tiltagende styrke har varslet i mange måneder?

Aamdal i DNB ramser opp krefter som virker i tillegg til prisveksten i februar:

• Det var høy prisvekst også i januar, og det har vært et omslag i en del andre land også.
• Ledigheten holder seg lav og stabil. Økonomiene tåler den høye renten vi har hatt til nå.
• Boligmarkedet har holdt seg sterkt med høy omsetning og mye høyere prisvekst enn Norges Bank har ventet.
• Tallene tyder på at lønnsveksten i fjor ble høyere enn Norges Bank ventet. Det presser opp prisveksten i år.
• Lønnsomheten i industrien er høy. Det øker sannsynligheten for at lønnsveksten i år blir høyere enn Norges Bank har ventet.

Utgangspunktet teller

Også forhistorien driver opp den målte prisveksten i februar.

I fjor skjedde det høyst uvanlige at matprisene falt fra januar til februar. De ble derfor unormalt lave da. Dermed blir årsveksten til februar i år tilsvarende sterk.

Fordi mat teller så mye som 10 prosent i den samlede prisveksten forplanter dette seg. Med mer normale matpriser i februar i fjor, ville den underliggende prisveksten siste året vært betydelig lavere. Det viser et grovt regnestykke Aftenposten har gjort.

Det uvanlige gjentok seg: I mars i fjor sank matprisene ytterligere regnet fra måneden før. Effekten av et lavt utgangspunkt kan gjenta seg i mars i år. Prisveksten på mat kan bli svært høy.

Men slike effekter legger Norges Bank inn i sine prognoser. Derfor er det avviket mellom prognosen og den faktiske underliggende prisveksten i februar som gjør at økonomene langt på vei avlyser rentekuttet 27. mars.