Datasentre

Køen av datasentre som vil ha billig fossekraft bekymrer direktør Nils Gunnar Gjelsten på Glencore Nikkelverk i Kristiansand. Og med rette stiller han spørsmålet om det er rett ressursbruk av norsk kraft. På sikt har vi ikke nok kraft til alle nyetableringer av datasentre.

Ressursbruken er enorm, bare datasenteret Bulk i Vennesla har varslet Statnett om vekst i kraftbehovet opp mot 2 GW på 2040-tallet. Ordfører Nils Olav Larsen er begeistret, men få arbeidsplasser er etablert i tilknytning til datasenteret, og kommunen får kun 258.000 kroner i eiendomsskatt.

Tidligere var strømdebatten på Sørlandet dominert av rigid holdning fra spesielt Senterpartiet om at lavere pris til forbruker kun kunne oppnås gjennom avvikling av utenlandskabler. Bare Bulk i Vennesla anslår et strømforbruk tilsvarende 748.407 husholdninger i 2040. Utbygging av nye prosjekter som kan dekke etterspørsel etter kraft etter 2026-27, holder ikke tritt med utviklingen. Behov av strømimport kan bli stort i fremtiden gjennom utenlandskabelene.

En av grunnene til at datasentre bruker enorme mengder kraft, er at et KI-søk bruker 30 ganger mer energi enn et konvensjonelt datasøk.

Kostnader som ligger bak et kunstig intelligens-verktøy som ChatGPT kan være vanskelig å måle. I 2022 brukte Microsoft 6,4 milliarder liter vann bl.a. for å avkjøle en kraftig superdatamaskin i Iowa, USA.

Datasenteret Bulk genererer store mengder overskuddsvarme fra kjøling av serverne i bedriften. Som i liten grad utnyttes.

Brukes kun elektrisk kraft til kjøling og hvor stort er eventuelt vannforbruket?

Datasentre er kommet for bli, men det finnes grunnlag for at strømprisene blir presset oppover. Enorm etterspørsel betyr økt utenlandsk import.

De fleste kundene til Bulk har kontraktfestet taushet. Men hvilke prisavtaler har Bulk med strøm-leverandør?

Innlegget er forkortet. Red.