David Beckham ga sønnen en PR-messig hånd­granat. Nå er den kastet.

Knitringen du hører er lyden av en bro som går opp i flammer. Den som tente på, var 26 år gamle Brooklyn Beckham, David og Victoria Beckhams førstefødte. Denne uken la han ut en melding på Instagram der han gjorde det klart at han ikke ønsket noen gjenforening med familien sin, som han har holdt på avstand den siste tiden.

Meldingen var et ordrikt og emosjonelt brev over flere sider, som rommer store og små anklager. Brooklyn skriver at foreldrene hans har kontrollert historien om familien sin.

At de har løyet om andre mennesker i media for å bevare fasaden sin. At de forsøkte å ødelegge forholdet hans til Nicola Peltz, milliardærdatteren han etter hvert giftet seg med. At de har orkestrert angrep på ham i mediene etter at han begynte å gjøre opprør mot dem.

At moren hans, Victoria, snek seg til å få den første danset med ham i bryllupet hans i stedet for kona, at hun danset med ham på en upassende måte som ydmyket ham foran alle gjestene. Og så videre, og så videre.

Er dette sannheten? Forteller Brooklyn om hvordan dynamikken i den tilsynelatende lykkelige Beckham-familien egentlig er? Skjedde alt som han beskriver det?

Det er ikke så lett å si. Sannsynligvis har foreldrene hans en annen opplevelse av hva som faktisk skjedde. Men det er åpenbart at den idylliske fasaden som har blitt vist frem til det globale publikum i mange år, ikke stemmer med virkeligheten. Dermed er historien om Brooklyn også historien om hvor risikabelt det er å gjøre barna dine til en del av merkevaren din.

For hvis du gjør det, gir du barna samtidig en håndgranat. Hvis imaget ditt er nøye knyttet til det å være en familiemann, en kjærlig forelder, kan det rokkes ved i øyeblikket et av barna går ut og sier at det ikke er sant.

Det kan også være en bjørnetjeneste. For den som trekker med seg familien ut i offentligheten, er tanken sikkert at det er positivt for alle. Foreldrene fremstår som vellykkede også på familiefronten. Barna får en større profil som kan hjelpe dem å bygge en karriere.

Men, som kommentator Olivia Petter påpeker i The Independent, settes stjernebarna egentlig i en tap-tap-situasjon.

Dersom Brooklyn bare hadde sust rundt og ikke gjort noen ting, ville han kunne beskyldes for å være en bortskjemt rikmannsgutt som ikke vil gjøre et ærlig arbeid. Dersom han hadde bygget opp en strålende karriere, ville han kunne beskyldes for å være en bortskjemt rikmannsgutt som har fått en drahjelp andre bare kan drømme om.

Nå har ikke Brooklyn Beckham klart å gjøre så sterkt inntrykk, rent profesjonelt. Han har forsøkt seg på flere ting, som fotograf og som kokk, uten å ha fått særlig annet enn latterliggjøring tilbake. Det samme gjelder kona, som vel ikke akkurat ble hyllet som den neste Bergman da hun debuterte som spillefilmregissør i 2024.

Brooklyn er rik og berømt. Men alt han har, har kommet til ham fordi han har vært passasjer i Beckham-bilen. Det gjør ikke i utgangspunktet at det er synd på ham, men det er ikke vanskelig å skjønne at det kan skape komplekse følelser.

Da var det annerledes med faren hans.

Den pur unge David Beckham var den mest kjente spilleren på Manchester United, klubben han hadde kommet inn i allerede i 1992. Arbeiderklassegutten var kjekkere enn de bleke, tynne medspillerne. Han hadde lange, blonde lokker som presse og publikum var usunt opptatt av. Han likte tilgangen på luksus som fotballkarrieren førte med seg. Og han skjønte tidligere enn mange at han kunne bli langt mer enn en fotballspiller.

David Beckham ble en av verdens mest berømte merkevarer, i enda større grad etter at han forlovet seg og giftet seg med et av medlemmene i Spice Girls, «Posh Spice» Victoria Adams.

Paret kunne bli både skjelt ut og hånet. Men det rokket ikke ved posisjonen deres som et av verdens mest profilerte og ettertraktede par. Statusen og formuen økte gjennom kommersielle samarbeid med store merkevarer og åpenhjertige intervjuer.

Ettersom de fire barna vokse til, ble de stadig oftere å se på foreldrenes lanseringer og eventer. Kjærlighetserklæringer fløy mellom familiemedlemmene i sosiale medier.

Mot slutten av Netflix’ fire episoders dokumentarserie om Beckham, ser vi paret som danser med hverandre til gammel popmusikk. De er omgitt av en fotogen og kjærlig-sarkastisk flokk av store barn, som på det tidspunktet fremdeles inkluderte Brooklyn.

Serien er produsert av Beckhams eget selskap. Det var også han som produserte en tilsvarende serie om kona, som kom ut i fjor. Da var det imidlertid allerede mulig å se noen krakeleringer.

Ryktene om at Nicola Peltz ikke kom overens med svigerfamilien, hadde sirkulert siden bryllupet i 2022. Og Brooklyn og Nicola uteble både fra Davids femtiårsdag i mai, og seremonien der han ble slått til ridder av i november.

At de andre barna stilte lojalt opp, bidro bare til at førstemanns fravær ble desto mer bemerket. Allerede den gang kunne man se makten til det ene barnet som plutselig nekter å spille på lag.

Det stemmer nok at Beckham-paret har et visst kontrollbehov. Det er kanskje ikke så vanskelig å forstå. De kom begge fra alminnelige kår til en stratosfære av rikdom og berømmelse.

De har opplevd nesegrus beundring, men også hets, hat og latterliggjøring. At resultatet blir et familieliv der man holder hardt i tømmene og er skeptisk mot folk som kommer utenfra, kan man godt forestille seg.

Siden Brooklyns offentlige oppgjør har det vært analyser og kommentarer i de fleste medier, fra de lette til de tunge. Mange spør om dette vil ødelegge hele Beckham-merkevaren.

Det spørs. Ukens drama er naturligvis ikke bra for Beckham-paret. Ikke PR-messig, og sikkert ikke personlig. Men pappa Beckham har fremdeles noe som sønnen ikke har, nemlig et ubestridt talent som har knyttet bånd mellom ham og et globalt publikum, som neppe glemmer de gylne minnene han har gitt dem.

Som sagt. Tap-tap.