– De første sekundene føltes det som løgn, så kom tårene

1 day ago 7



BOGOTÁ (TV 2): Tobarnsmor måtte flykte etter at hun kjempet mot å innføre militærstrategi som skolefag. – I Venezuela risikerer man tiår i fengsel for å gå med feil T-skjorte, sier hun.

 Simen Askjer / TV 2
I EKSIL: Tobarnsmoren Denise Danielle Bourne har ofret mye for å kjempe for menneskerettigheter i hjemlandet. Foto: Simen Askjer / TV 2

Publisert 08.01.2026 00:01

Noen måneder etter Denise Danielle Bourne (44) presenterte et motforslag mot en lov som innebar at barn skulle studere militærstrategi, startet truslene.

Ble målskive

Bourne var menneskerettighetsaktivist i Venezuela. Arbeidet hennes med politiske fanger og ytringsfrihet gjorde henne til en målskive for myndighetene. 

Arbeidet mot å innføre militærfag i skolen, ble vippepunktet. Det har snart gått 14 år siden hun rømte til nabolandet Colombia. 

 Simen Askjer / TV 2
HÅP: Denise Danielle Bourne føler både glede og frykt over hva som skjer i Venezuela nå. Foto: Simen Askjer / TV 2

Hun sier at situasjonen i Venezuela i mellomtiden har gått fra vondt til verre med en hverdag der selv de minste ytringer kan få ekstreme følger.

– Folk blir dømt til 10, 15 eller 30 års fengsel for å sende en melding på WhatsApp, for å bruke en T-skjorte som viser motstand, eller for å gå i demonstrasjonstog, sier hun til TV 2. 

– Vi har hatt mer enn 18.000 politiske fanger bare fordi de ikke var enige med regimet.

– Mer enn 400 medier er stengt siden Chávez' tid. Journalister, kommunikasjonsfolk og aktivister som forsøker å fortelle hva som skjer, blir torturert. Undertrykkelsen blir stadig mer nådeløs, sier hun. 

Les også: – Ble arrestert 11 ganger

Ifølge aktivisten er tortur utbredt, og det har ført til en masseflukt fra landet. Ni millioner venezuelanere er spredt rundt om i verden.

I tillegg er levekårene for vanlige venezuelanere elendige.

– De har ødelagt helsesystemet vårt systematisk. Folk dør hver dag fordi de mangler medisiner. De har knust økonomien, slik at over 90 prosent lever i fattigdom, sier Bourne.

 Simen Askjer / TV 2
MOR OG AKTIVIST: Som menneskerettighetsforkjemper måtte Bourne flykte fra Venezuela, og fikk ikke sett sine to sønner på to år. Foto: Simen Askjer / TV 2

Gråt av glede og sorg

Da nyheten kom om at amerikanske styrker hadde aksjonert og tatt Nicolás Maduro til fange, var hennes første reaksjon vantro.

– De første sekundene føltes det som en løgn. Det kan ikke være sant, tenkte jeg. Men da sønnen min bekreftet nyheten, satte jeg meg på sengekanten og gråt. Jeg sjekket nyhetene, gråt igjen, sjekket igjen.

Følelsene var en blanding av intens glede og dyp sorg over alt som har gått tapt.

– Jeg gråt av lykke, men også av tristhet. Jeg tenkte på de to årene jeg var skilt fra barna mine fordi jeg måtte flykte. Ingen terapi kan noen gang få meg til å si at det var verdt å forlate barna mine. Men gleden jeg følte nå, handlet om håpet for at andre familier skal slippe å bli splittet, sier hun. 

– Første skritt

Landets president Nicolás Maduro ble på brutalt vis fraktet ut av landet 3. januar.

Selv om pågripelsen av Maduro feires, advarer hun om at kampen ikke er over. Hun frykter at gjenværende støttespillere av regimet kan øke undertrykkelsen i en overgangsfase.

 Simen Askjer / TV 2
VENTER MED FEIRINGEN: Bourne sier hun ville feire da Maduro ble tatt til fange, men hun forstår at det gjenstår mye før Venezuela kan kalles fritt. Foto: Simen Askjer / TV 2

– Å fjerne Maduro er bare første skritt. Vi vet at problemene ikke løses over natten, sier hun. 

Ifølge opplysninger fra kilder tett på Trump-administrasjonen, advarer USA om at et av regimets mektiste menn, Diosdado Cabello, kan bli nestemann ut hvis han ikke gjør som USA dikterer.

LES: Hevder dette er mannen som egentlig styrer Venezuela

Bourne velger likevel å se lyst på fremtiden.

– Etter nesten 27 år er det noen som endelig har lyttet til oss og kommet oss til unnsetning. Vi har ofret livene våre og forlatt familiene våre for friheten. Som venezuelaner, menneskerettighetsforkjemper og mor, har jeg bestemt meg for å tro at dette gir oss håpet tilbake, avslutter hun.

Read Entire Article