De iranske stemmene som forsvant

Myndighetene i Iran har stengt ned nettet. Likevel kommer historiene om hva som har skjedd ut.

Menneskerettsgruppen Iran Human Rights har bekreftet 3428 dødsfall, men HRANA (Human Rights Activists News Agency) anslår at det virkelige tallet kan ligge over 13.000.

Her er historiene til tre av dem som NRK har fått verifisert.

Gutten med ballteft

Torsdag 8. januar dro 17 år gamle Rebin Moradi som vanlig til fotballtrening etter skolen.

Han drev også med bryting og var dessuten en solid svømmer, men den største drømmen var å bli fotballspiller.

Så ble han også sett på som et lovende talent i Teheran.

NRK har snakket med Kawe Kermashani som leder prosessen med å kartlegge og identifisere alle døde og skadde etter demonstrasjonene. Han jobber for menneskerettighetsorganisasjonen Kurdistan Human Rights Network i Tyskland.

Han bekrefter historien til Rebin Moradi.

Videoen fra treningen noen år tilbake viser Rebin Moradi med solid ballteknikk.

Han satset alt på ungdomslaget til den iranske fotballklubben Saipa

– Det var en fremtid som fotballspiller han drømte om, sier treneren til Iransk TV.

Etter treningen den torsdagen skulle Rebin Moradi hjem.

Familien til Rebin er opprinnelig kurdere fra Salas Babajani i Kermanshah provinsen, men de bor i Teheran.

Nå satt familien samlet rundt det lave bordet og ventet med maten til yngstemann skulle komme hjem.

Kveldsmørket hadde senket seg og i gatene hadde store folkemengder samlet seg i motstand mot regimet.

Maten ble kald mens familien fortsatt ventet på 17-åringen.

Kampen for kroppen

Hva som skjedde med Rebin Moradi da treningen var ferdig er uklart.

Gikk han tilfeldig forbi der demonstrasjonene var? Eller oppsøkte han dem uten å si fra til familie eller venner?

Det eneste som er sikkert er at han ble skutt midt i mengden av folk som protesterte.

Det skulle gå fire dager før familien fikk en bekreftelse på at Rebin Moradi var død.

Så startet kampen for å få hente kroppen hans.

Sikkerhetsstyrkene skal ha sagt til Rebin Moradi sin far, at de ville frigi sønnens kropp om faren gikk med på et intervju med irans statlige kringkaster. Det melder Euro News.

De ønsket at faren skulle si at sønnen ble drept av demonstranter.

Et døgn senere fortalte faren på statlig TV at sønnen hadde blitt skutt på kloss hold.

Da hadde både faren, treneren og en venn møtt opp for å identifisere Rebin på likhuset.

Faren fikk så en lapp der det sto at sønnen skulle sendes videre til huset der døde stelles før de skal begraves.

Hva som så skjer videre med kroppen til Rebin er uklart.

Kampen mot regimet

Demonstrasjonene startet 28. desember 2025 som økonomiske protester mot kollapsen i valutaen, skyhøy inflasjon og økte priser.

Det utviklet seg raskt til et landsomfattende opprør mot hele regimet.

Til å begynne med viste myndighetene en viss tilbakeholdenhet i møte med demonstrantene. Men alt endret seg 8. januar. Den dagen hadde flere opposisjonsgrupper, blant dem Reza Pahlavi, sønnen til den tidligere sjaen av Iran, oppfordret folk til å ta til gatene klokken 20.00. Titusenvis av iranere tok oppfordringen og strømmet ut i gatene over hele landet, inkludert i hovedstaden Teheran.

Samme kveld, nøyaktig klokken 20.30, stengte myndighetene internettforbindelsen over hele Iran. De ville trolig hindre mobilisering via sosiale medier, og gjøre det vanskelig for folk å dokumentere det de planla den kvelden.

Store sikkerhetsstyrker ble nemlig sendt ut i gatene over hele Iran for å slå ned opprøret. Politiet gikk løs på demonstranter. Det ble skutt med skarpt, folk ble banket opp, og tusenvis ble arrestert i ly av internettblokaden.

I løpet av de neste 48 timene antar både iranske og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner at tusenvis av mennesker ble drept.

Antall drepte overskygger allerede dødstallene fra enhver annen runde med protester eller uro i Iran på flere tiår, og minner om kaoset rundt landets islamske revolusjon i 1979.

Iranske myndigheter hevder de måtte slå hardt ned på protestene fordi mange av demonstranter tente på offentlige bygg, banker og busser.

Regimet har publisert videoer av det de hevder er maskerte demonstranter som skyter mot politistyrker, kaster brannbomber på dem og lynsjer medlemmer av sikkerhetsstyrkene i gatene, ifølge en omfattende reportasje i Financial Times.

Mer enn to uker etter den skjebnesvangre kvelden 8. januar forteller vitner i Irans hovedstad Teheran til nyhetsbyrået AP at protestene mot regimet ser ut til å ha blitt mindre intense. At frykten for å bli drept eller arrestert har grepet folket.

Nå kommer stadig flere av historiene til de drepte ut. En av dem er gjenfortalt til journalist Saman Rasoulpour og journalist Sima Sabet som for tiden bor i Storbritannia der de har sin egen TV-kanal og dekker protestene.

Han danset for frihet

Samme kveld som Rebin Moradi blir drept, deltar 38 år gamle Siawash Sherzad i en dansende demonstrasjon i Ponak sentralt i Teheran.

– Dette er feiringen av revolusjonen. Jeg skal delta.

Det skal Siawash Sherzad ha sagt til et familiemedlem før han kastet seg inn i den kurdiske dansen rundt et bål sammen med demonstrantene.

Stemningen er god og Siawash vifter med et lommetørkle, som for å hylle det de trodde nå lå foran dem.

De blå øynene han er så kjent for skinner av glede. Kort tid etter skyter iranske sikkerhetsstyrker mot folkemengden.

De bruker også tåregass og Siawash tar sin siste selfie mens øynene svir.

21 mennesker blir drept og flere er hardt skadd.

Klokken 3 om natten fraktes Siawash med ambulanse til Al-Ghadir-sykehuset i Teheran.

Der er svaret «Vi har ikke kapasitet » Siawash fraktes så til Rasoul Akram sykehuset.

Familien kontaktes, og får beskjed om å komme umiddelbart.

Når familien etter en reise på ni timer ankommer sykehuset får de beskjed om at Siawash er død. Myndighetene transporterer Siawash sin kropp til Kahrizak rettsmedisinske senter.

Familien følger etter og er rystet over det de ser.

Hundrevis av kropper ligger spredt utover området mens sikkerhetsstyrker holder vakt. Alle likene er nummererte. Siawash får nummer 12647 og kastes i en svart pose.

Siawash var gift og hadde to barn. Nå må familien kjempe for å få begravet ham.

De ønsker å ta med kroppen til hjembyen Bukan.

Men myndighetene sender Siawash til byen Urmia 800 kilometer unna Teheran og 200 kilometer unna hjembyen.

Familien drar etter til Urmia, men også der blir det problemer. Men nå har faren til Siawash fått nok.

Han ringer til guvernøren med en klar beskjed:

– Hvis dere ikke overleverer kroppen vil jeg samle alle innbyggerne fra Bukan foran guvernørens kontor.

Trusselen er effektiv, og familien får overlevert likposen med Siawash.

Men med en klar ordre:

– Dere får ikke begrave han med masse folk til stede. Og hvis dere roper et eneste slagord tar vi den døde fra dere. Dere får heller ikke lov til å filme.

Faren går med på betingelsene og ifølge med militære kjøretøy fraktes Siawash til bestefarens landsby, Gardi Qabran.

Endelig får familien kysset Siawash og tatt farvel.

Småbarnsmoren Nasim

Minst 1,5 millioner mennesker tok til gatene bare i Teheran torsdag 8. januar da demonstrasjonene intensiverte seg.

Både unge og gamle, menn som kvinner strømmet ut i gatene.

En av dem var tobarns moren Nasim Pour-Aghaei (44). Hun dro til protestene sammen med mannen sin.

Der uttrykte de sin mening i fellesskap mot regimet.

De mest fremtredende slagordene var «Død over diktatoren» og «Frihet, frihet, frihet», og «Lenge leve monarkiet».

Da demonstrasjonen gikk mot slutten begynte sikkerhetsstyrkene å skyte.

For å beskytte Nasim holder mannen hennes den ene armen over skuldrene hennes.

Plutselig kjenner han at hånden hans blir våt og Nasim falt i bakken. Hun kastet opp blod, og mannen ser at hun er skutt i nakken.

Han roper på hjelp, men ingen hører hans stemme i kaoset. Han løfter så opp sin kone og bærer henne for å finne bilen som står parkert unna folkemengden.

Etter en time orker han ikke mer. Han må legge kona på bakken mens han tar en pause.

To unge gutter kommer løpende og ser at kona er død.

– Hvis dere blir der kommer sikkerhetsstyrkene til å ta med seg din kone, roper guttene.

Så skjer alt i et raskt tempo. En nabokvinne inviterer mannen og hans døde kone innendørs, mens de unge guttene løper for å hente bilen.

Svøpt i et laken fra nabokona fraktes så Nasim til Profetenes sykehus. På sykehuset kan de ikke gjøre mer for Nasim og hun fraktes videre til Kahrizak rettsmedisinske senter.

Ifølge kusinen som har fortalt historien til Iran Wire måtte familien senere stå i kø for å få kroppen til Nasim utlevert. Numrene til de drepte ble lest opp fortløpende.

Nasir var nummer 400 som ble lest opp den dagen.

Det har ikke lyktes NRK å få kontakt med den iranske ambassaden i Oslo for en kommentar om situasjonen og antall døde.

Interessert i mer utenriks? Hør podkast fra utenriksredaksjonen: