– De kan være offer og medskyldige samtidig

7 hours ago 3

Ifølge filosof Arne Johan Vetlesen ble flere av Jeffrey Epsteins ofre gradvis manipulert inn i et system de etter hvert også bidro til å opprettholde. Rollen som både offer og medskyldig skapte sterk skam og taushet, noe som bidro til å beskytte overgriperen.
Psykologspesialist Trine Anstorp mener kvinnene handlet under sterk manipulasjon og med svært begrenset handlingsrom. Hun tror det først og fremst var Epsteins tilbud om nærhet, omsorg og tilhørighet – mer enn penger og luksus – som bandt kvinnene til ham.

VG og E24 har tidligere skrevet om hvordan den overgrepsdømte milliardæren Jeffrey Epstein fant sårbare kvinner, bygget tillit og gradvis fikk kontroll over dem.

Flere av kvinnene som senere har stått frem, beskriver hvordan de selv ble en del av systemet som bidro til å rekruttere nye kvinner.

– Jeg skammer meg, sier et av ofrene i dag.

Det reiser et vanskelig spørsmål:

Kan man være både offer og medskyldig?

– Det er ikke enten-eller. Det er et både-og, svarer filosof Arne Johan Vetlesen.

– De kan være offer og medskyldige samtidig. Nettopp den samtidigheten skaper enorm forvirring.

Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo og er kjent for sin tverrfaglige tilnærming til temaer som moral og ondskap. Han satt blant annet i tilregnelighetsutvalget etter 22. juli-terroren.

Når offeret blir en del av systemet

Meldinger og e-poster viser hvordan Epstein ba kvinner i nettverket sitt om å finne nye kandidater – ofte i bytte mot hjelp, penger eller muligheter.

– I det øyeblikket de begynner å gjøre det, så er det jo skapt en medskyldighet, sier Vetlesen.

Epstein-dokumentene (bildet er sladdet av amerikanske myndigheter)

Flere av Epsteins ofre har beskrevet en sterk skamfølelse, spesielt de som fikk rollen som rekrutterere.

– Det paradoksale er at det er ofrene som skammer seg. Det er egentlig overgriperen som skulle ha skammet seg, forklarer Vetlesen.

Skammen fører ofte til selvbebreidelse og taushet, noe som igjen beskytter overgriperen.

Det kan også ha vært noe ved rekrutteringsrollen kvinnene kan ha likt, sier Vetlesen.

– Han ga dem oppgaver, ros, penger og en følelse av å være utvalgt. Det kan gi en opplevelse av fremgang, av å være viktig. Og nettopp det kan også være skamfullt å innrømme.

Likevel understreker Vetlesen at kvinnene aldri slutter å være ofre.

Drømmen som lokket

Jeffrey Epstein levde omgitt av rikdom, status og innflytelse. Han eide et av New Yorks største townhouses, en privat øy og en gigantisk ranch. På veggene hang bilder av mektige venner og forbindelser.

Han gikk målrettet etter sårbare kvinner, ofte unge utlendinger med dårlig økonomi og store ambisjoner. Mange ønsket seg bort fra hjemlandet og inn i et annet liv.

Gjennom Epstein ble de introdusert til det Vetlesen beskriver som en «drømmeverden».

– Ikke bare materielt, men også sosialt og psykologisk: Du kan bli noen. Du kan få selvrespekt, selvtillit, attraktive partnere, reise verden rundt, bemerker Vetlesen.

– Ekstrem manipulasjon

E-postene viser hvordan Epstein bygget tillit ved å fremstå som en mentor og døråpner. Han tilbød hjelp med bolig, jobb og utdanning, samtidig som kontrollen over kvinnene gradvis økte.

Ifølge Vetlesen er graden av manipulasjon noe av det mest avslørende ved hele saken.

– Det virker påfallende instrumentelt. Folk er midler. Folk er brikker. Og makta rår.

Han peker særlig på hvordan Epstein brukte moral som pressmiddel, noe som også går igjen i e-postene VG og E24 har gjennomgått.

– Han får dem til å føle seg selvsentrerte og utakknemlige. De opplever at de står i gjeld til ham.

– Det er en ekstrem manipulasjon: Han, som begår overgrep, får det til å fremstå som om det er de som svikter ham.

– Når du er inne i det, blir dette hele verden din

Psykologspesialist Trine Anstorp mener mange av kvinnene trolig var mentalt sterke, til tross for at de også var sårbare.

– Hvis de bare hadde vært svake, ville de ikke tålt det de ble utsatt for. De ville ha brutt
sammen – og systemet ville blitt avslørt, sier hun.

Trine Anstorp

Psykologspesialist

Anstorp har vært en ledende skikkelse i det norske fagmiljøet for traumebehandling og har skrevet flere bøker om emnet.

Ifølge Anstorp var det neppe først og fremst penger og goder som bandt kvinnene til Epstein. Det avgjørende var relasjonen.

– Hans tilbud om en omsorgsfull relasjon var sterkere enn både penger, statsborgerskap og andre fordeler, sier hun.

Å bli sett og utvalgt kan ha en kraftig psykologisk effekt, særlig for unge som har lite erfaring med det fra før. Slik oppstår det raskt en sterk følelsesmessig binding.

Manipulasjonen skjer gradvis: tillit bygges opp, før virkelighetsforståelsen snevres inn.

– Når du er inne i det, blir dette hele verden din. Da er det svært vanskelig å se hva som faktisk foregår, sier Anstorp.

Ofte må man flytte vekk og komme på avstand fra overgriperen for å kunne ta inn over seg hva som har skjedd en selv, ifølge Anstorp.

Hun understreker samtidig at det ikke finnes én enkel forklaring på hvorfor noen av kvinnene begynte å rekruttere andre.

I likhet med Vetlesen, mener Anstorp at det kan ha vært noe med rekrutteringsrollen som ble viktig for kvinnene.

– Noen kan ha kjent at det er godt å være i en maktposisjon når avmakten er så stor. De får en oppgave og kan føle seg spesielt utvalgt, sier hun.

Likevel er hun tydelig på at dette ikke var frie valg.

– De begynner ikke å rekruttere fordi de ønsker det, men fordi de er ufrie. De er manipulert og gjør det de får beskjed om, ellers vil det få konsekvenser.

Hvordan lever man videre?

I ettertid forsøker mange å forstå hva de faktisk har vært med på.

Epstein tok sitt eget liv i fengsel i 2019, mens Ghislaine Maxwell nektet straffskyld under rettssaken i 2021.

– Så lenge hovedpersonene ikke tar reelt ansvar, blir det desto vanskeligere for andre å plassere sitt eget ansvar, sier Vetlesen.

Han mener det kan være avgjørende at også de som ble trukket inn i systemet, tør å reflektere over egen rolle.

– Noen må kanskje gå foran og si: Jeg må også se kritisk på min egen rolle.

Virginia Roberts Giuffre, som var blant de første som sto frem offentlig i 2011, har også fortalt at hun rekrutterte andre. Hun tok sitt eget liv i 2025.

Collect picture from Virginia Roberts. / Collect picture from Virginia Roberts.

Vetlesen, som har arbeidet mye med forsoning, beskriver at det er en vanskelig balansegang: mellom å fraskrive seg alt ansvar – og å ta på seg for mye.

– De er fortsatt unge mennesker som skal leve videre med spørsmål om ansvar, skyld og identitet. Kan jeg tilgi meg selv? Er jeg et dårlig menneske? Kunne jeg ha gjort noe annerledes? Det finnes ingen enkle svar på det.

For å kunne forsone seg med det som skjedde, mener psykologspesialist Anstorp at kvinnene må forstå hvor begrenset handlingsrommet deres faktisk var.

– Ofte har de hatt svært liten mulighet til å gjøre noe annet enn det de ble fortalt.

Å være offer og samtidig bli gjort til overgriper er, ifølge henne, en uutholdelig posisjon for dem det gjelder.

Man er blitt fanget.

– Det er viktig å erkjenne at man var med på noe. Men ansvar og skyld må vurderes ut fra hva som faktisk var mulig der og da. Først da kan man begynne å bearbeide det og tilgi seg selv, sier Anstorp.

Read Entire Article