De minste gravene

«Enhver krig er en krig mot barn», uttalte Redd Barna-grunnleggeren Eglantyne Jebb for 100 år siden, etter 1. verdenskrig.

Allerede i det første døgnet av USAs og Israels krig mot Iran fikk hennes dystre ord en brutal aktualitet.

Mandag holdt Iran en massebegravelse for 165 skoleelever og skoleansatte.

De ble trolig drept i et amerikansk-israelsk angrep på en jenteskole i Minab, en by sør i Iran. Hverken USA eller Israel har villet ta på seg skylden.

Men massedrapet skjedde lørdag – den første dagen av de felles amerikanske og israelske angrepene mot Iran.

Det er et av de dødeligste enkeltangrepene i krigen så langt.

USAs utenriksminister Marco Rubio sa i etterkant at USA «ikke med vilje ville angripe en skole», og henviste øvrige spørsmål til forsvarsdepartementet.

Hverken Pentagon eller den amerikanske sentralkommandoen har kommentert angrepet direkte. I helgen opplyste sentralkommandoen til flere medier at de «undersøker» meldinger om «sivile tap som følge av pågående militære operasjoner».

Det israelske militæret har uttalt at de ikke kjenner til israelske eller amerikanske angrep i området.

Under krigen i Gaza har Israel flere ganger avvist ansvar for angrep der sivile er drept. I enkelte tilfeller har forklaringene blitt endret etter hvert som nye opplysninger har kommet fram.

Angrepet i Minab lørdag ble fordømt av UNESCO og fredsprisvinner Malala Yousafzai.

Å bombe en barneskole er et alvorlig brudd på internasjonal humanitær rett, understreker FN-organisasjonen.

Elever og skoler er beskyttet etter krigens regler.

– Drap på sivile, særlig barn, er utilgivelig. Jeg fordømmer dette uten forbehold, uttalte fredsprisvinneren.

Malala Yousafzai ble i 2012 skutt av Taliban i Pakistan på grunn av sitt engasjement for jenters rett til utdanning. Siden har hun vært et internasjonalt symbol i kampen for skolegang for alle.

Også Redd Barna sier de er dypt rystet over angrepet på en jenteskole i Iran og understreker at skoler skal være trygge steder for læring – ikke mål i væpnede konflikter.

– Skoler er ikke krigssoner,

sier Henriette Westhrin, generalsekretær i Redd Barna.

Organisasjonen omtaler angrep på skoler som et alvorlig brudd på barns rettigheter og internasjonal humanitærrett.

Barn rammes særlig hardt i moderne krigføring, der stadig flere konflikter utspiller seg i byer og tettbebygde områder – slik som i Ukraina, Gaza, Sudan – og nå også i Iran.

Når kampene foregår der barn bor og går på skole, øker risikoen for at de havner i kryssilden, spesielt ved bruk av eksplosive våpen, påpeker Redd Barna-sjefen.

At skoler, hjem og sykehus blir angrepet, svekkes barns grunnleggende følelse av trygghet, forklarer generalsekretær i Leger Uten Grenser, Lindis Hurum. Mange utvikler angst, søvnproblemer og vedvarende uro, og mister samtidig viktige rutiner og stabile rammer i hverdagen.

– Det kan gi livslange konsekvenser,

sier Hurm om barn som mister familie og som tvinges til å se og oppleve krig.

– Barn som er redde når de legger seg og når de står opp, bruker all kraft på å overvåke sine omgivelser for fare i stedet for å leke ubekymret. I stedet for å le og fryde seg slik barn skal, tar de i stedet del i de voksnes bekymring, legger hun til.

Barn er også mer fysisk sårbare enn voksne og får oftere alvorlige skader i eksplosjoner.

Dem som overlever angrepene bærer ofte på dype psykiske traumer etter å ha mistet familie, hjem og trygghet. Samtidig viser erfaring at barn kan bygge seg opp igjen dersom de får riktig støtte, beskyttelse og tilgang til skole og psykososial hjelp.

Krigen i Midtøsten har vart i fem dager. Allerede nå har FN og internasjonale medier dokumentert angrep mot sivil infrastruktur, som helsestasjoner og skoler. Det er foreløpig uklart om angrepene har vært vilkårlige eller utilsiktede.

Det er samtidig klart at sivile – både voksne og barn – er blant dem som rammes i de omfattende angrepene.

Foot: Abbas Zakeri / AP, Amirhossein Khorgooei / Reuters og EPA