De norsk-japanske bøkene «alle barn» leser: – Bisart hvor mye det har tatt av

2 weeks ago 7



Barneøynene lyser opp og en av dem slår hendene til munnen. Så stor er gleden over å få levert den siste boka i serien Nordlys til skolebiblioteket.

– Åh! Den ser så fin ut, utbryter Emma Luane Æide (10).

Fjerdeklassingene på Gamlebyen skole har lest flere av bøkene, og mange av dem har ventet i spenning på fortsettelsen.

Fjerdeklassingene ved Gamlebyen skole, Matias Tudose Ulset, Emma Luane Æide, Latifa Vazaieva og Sienna Boot sitter samlet på gulvet i skolebiblioteket. Bake dem er det flere bokhyller fylt med bøker.

– Det skaper en kinofilm inne i hodet, sier Latifa Vazaieva (9) om det å lese bøker mend Emma Luane Æide (10) nikker ved siden av.

Foto: NRK

– Det er mye fantasi i bøkene og det er en magisk verden, forklarer Latifa Vazaieva (9).

Bokserien er den mest populære som er å finne blant tegneseriene som kalles «nordisk manga».

En tegneserieside som viser flere karakterer som står foran et magisk, lilla lys.

Til sammen ble de sju tegneseriene i Nordlys utlånt 8.500 ganger i løpet av 2025.

Grafikk: Malin Falch / Bonnier norsk forlag

Sjangeren er i løpet av noen få år blitt det som «alle» barn ser etter på biblioteket og «alle» foreldre er på jakt etter hos bokhandleren.

Hos oslobibliotekene, Deichman, ble den første boka i serien lånt ut rundt 900 ganger i løpet av 2025.

Det gjør at den er like bak de 10 mest lånte av alle bøker på Deichman i fjor.

Det gjelder også for den japanske mangaen. Det ble lånt ut 27 prosent mer i denne sjangeren i fjor i forhold til året før.

  • Manga?

    Manga er det japanske ordet for tegneserier. I vesten er dette et begrep som gjerne også omhandler en spesifikk type japansk tegnestil, fortellerteknikk og handling. I Japan er manga en viktig og anerkjent del av kulturen og er svært populært blant både voksne og barn.

En del av andres barndom

Malin Falch regnes som gnisten som ga sjangeren en rekke lesere med brennende engasjement. Nå har hun blusset opp til å bli en stjerne i miljøet.

Tusenvis av unge og voksne har ventet på at den siste boka skal få plass i hyllene hos bokhandlere landet over.

– Det er helt supert at den endelig har kommet ut, sier forfatteren og tegneren.

Portrett av Malin Falch med lyst skulderlangt hår og en lysegul genser foran en blå vegg. Hun holder opp den siste boka i Nordlys-serien.

Nordlys-serien skapt av Malin Falch er oversatt til over 20 språk og i februar blir det teaterpremiere. Nordisk Film har også kjøpt rettighetene til å få fortellingen over på kinolerretet.

Foto: Frode Fjerdingstad / NRK

Nordlys-serien handler om Sonja, som blir tatt med fra Røros til en magisk verden der ting vi kjenner fra Asbjørnsen og Moe sine eventyr er hverdagskost.

Falch synes det er veldig kult å være en del av barndommen til mange unge lesere og setter pris på at de har fulgt hennes historie over flere år.

– Det kommer 12-åringer bort til meg og sier; «Det her er den første boka jeg leste da jeg var liten». Det synes jeg er veldig stas, sier hun.

Forfatter Malin Falch holder opp boken hun har tegnet. På bildene i boka ser man fantastiske figurer og et voldsomt fargespill i nordlyset.

Nordlyset skinner i bøkene med samme navn.

Foto: Frode Fjerdingstad / NRK

For forfatteren selv er det smått utenkelig at det har gått åtte år siden den første boka kom ut.

– De barna som leste det da de var små begynner faktisk å vokse opp nå. Og jeg blir veldig glad for å høre at de fortsatt liker Nordlys, selv om de har blitt ungdommer, sier Falch.

– Nesten som å ha kollegaer

Etter hvert som årene har gått har det også blitt flere alternativer for de som er glad i de norske tegneseriene med japansk stil.

  • Forsiden på en tegneseriebok ved navn Edelmot. Flere fargerike karakterer og tittelen er godt synlig.

    Odin Helgheim og Victor Sotberg skaper lange køer når de signerer bøkene i «Edelmot-serien».

    Foto: Bonnier norsk forlag
  • Forsiden på en tegneseriebok ved navn Mørkalven. En fargerik karakterer og tittelen er godt synlig.

    Helen Kaldheim utpekt som en av tegnerforbundets utvalgte i 2025 for hennes arbeid med «Mørkalven».

    Foto: Bonnier norsk forlag
  • Forsiden på en tegneseriebok ved navn Drakeving. Flere fargerike karakterer og tittelen er godt synlig.

    Bok nummer to i Drakeving-serien av Odin Helgheim kommer ut denne uken.

    Foto: Bonnier norsk forlag

Falch synes det er utrolig at nordisk manga har fått så stor oppslutning.

– Det er helt bisart hvor mye det har tatt av og hvor mange andre som har begynt å lage den type tegneserier, sier forfatteren.

Flere mennesker har stimlet sammen for å se på tegneserieutstillingen. På veggen på Nasjonalgalleriet henger store, fargerike bilder fra forskjellige tegneserier.

Både store og små var samlet på Nasjonalgalleriet da de hadde tegneserieutstillingen i 2023.

Foto: Norli

Nå er hun glad for å ikke være alene om å skape nordisk manga.

– Det er nesten litt som å ha kollegaer, selv om vi sitter hver for oss og jobber. Men vi møtes en gang iblant og det er veldig koselig, sier Falch med et lite smil.

– For det er rom for flere i samme sjangeren?

– Å ja, er du gæren. Men det er «survival of the fittest», sier hun.

Skaper leseglede

Markeds- og informasjonsdirektør hos Norli, Caroline Heitmann bekrefter at det er flere som vil ha nordisk manga til odel og eie.

Selv om bokhandleren ikke oppgir faktiske salgstall, understreker hun økningen i salget av disse bøkene og sier hun forventer at utviklingen fortsetter i 2026.

Markedssjef i Norli, Caroline Heitmann, holder et brettspill i en Norli-butikk

Markeds- og informasjonsdirektør hos Norli, Caroline Heitmann sier at det ikke bare er barn som har glede av å lese disse kunstverkene.

Foto: Norli

– Det har vært en veldig god vekst i den kategorien de siste årene. Det har kommet til fantastisk dyktige tegneserieforfattere for barn og det har vært en økende interesse for de bøkene, sier Heitmann.

Men for de minste fyller denne sjangeren et tomrom som bidrar til barns lesevaner, mener Heitmann.

– Da jeg vokste opp, så var Donald-blader det alle hadde. Etter hvert som de ukebladene har falt bort har mange mistet veldig verdifull lesetrening. Nå som disse bøkene har kommet isteden, så er det en kjempefin inngang til bøker for barn i alle aldre, sier hun.

Et skolebibliotek med flere barn og mange bøker.

Fjerdeklassingene på Gamlebyen skole er helt oppslukt av tegneseriebøkene.

Foto: Frode Fjerdingstad / NRK

Og det kan fjerdeklassingene ved Gamlebyen skole bekrefte.

– Ja det er masse fantasi, som gjør at jeg vil lese mer, sier 9-åringen Sienna Boot.

Publisert 05.02.2026, kl. 11.21

Read Entire Article