De som hater ror ikke, de skåter

Etter et par minutter på bussen ble jeg oppmerksom på et par somaliske jenter som var svært opprørte. De snakket om rasisme og kvinner i hijab som bidrar ved å betale skatt og utføre det som er forventet av dem – og at det er blodig urettferdig at nettopp disse kvinnene hetses og blir utsatt for grov rasisme.

Jeg ble nysgjerrig på hva som hadde skjedd og klikket meg inn på FVN. Der fant jeg nyheten om Amal Yusuf, Maryan Nur Akubar og Kaaha Hassan Asmara som sammen med andre innvandrerkvinner hadde laget en rovideo i Fidas lokaler og lagt ut på Instagram.

Den fantastiske snutten ble møtt med et renn av hat og rasisme. Jeg begynte å gråte og smågrein hele veien til Lillesand. Hvordan kan en gjeng med flotte kvinner som ror for landet sitt bli møtt med sinne og fremmedfrykt?

Jeg trodde vi satt i samme vikingskip og rodde for VM-laget vårt?

De færreste av vikingene var krigere og voldsomme. De var mennesker som dreiv med handel og kulturutveksling – og kvinner kunne både oppnå velstand, posisjon og reise sak på tinget. Og det er det Fida ønsker nå, altså å bruke straffelovens paragraf 185 om hatefulle ytringer. De har min fulle støtte, for jeg ror ikke i et skip for vårt VM-lag med mennesker som hater de som bidrar. Vi må bygge skip og samfunn med plass til alle. Da ror vi sammen. De som hater ror ikke, de skåter.