De tar med seg en halv gulost og forsyner seg grovt at fellesbordet. Hva skal man gjøre med dårlige hyttegjester?

Vennene har med seg en halv gulost og forsvinner når det skal ryddes eller lages mat. Etiketteeksperten vet råd.

Er du invitert på hyttetur i sommer? Unngå tabbene som kan sette vennskapet på prøve Foto: Shutterstock

Du har invitert til hyttetur, og er blitt enig med gjestene om middagskabalen og at alle handler inn til frokost.

Mange bidrar med det de kan. Men så har du også vennene som rasker med seg en skinkepakke fra eget kjøleskap som bidrag til fellesen. Selv forsyner de seg med begge hender av alt de andre har med. Når de drar hjem, tar de med seg både uåpnede vinflasker og en pose med potetgull.

De samme hyttegjestene har ofte en egen evne til å snike seg unna når det skal ryddes, fikses eller lages mat – og nyter uanfektet et glass i solveggen mens andre gjør jobben.

Hva er greit og ikke greit å si ifra om, og hvordan gjøre det på en måte som ikke går på vennskapet løs?

Vi har spurt skikk og bruk-ekspert Reidar Bowitz Helliesen, som selv har lang erfaring som vert, hvordan man kan bevare ferieidyllen når sommerhytta fylles opp.

1. Hvordan sier man ifra til gniene gjester – uten å ødelegge stemningen?

– Vær vennlig og tydelig. Bruk gjerne en lett tone – for eksempel: «Vi stiller med husly og utsikt, så håper vi dere stiller med noe godt til gane og mage». Skaff deg oversikt over hvem som tar med hva – eller avtal på forhånd at alle vippser en sum, så handler du inn alt.

2. Er det greit å ta med seg uåpnet mat og drikke hjem igjen?

– Som hovedregel: Nei. Har du hatt med noe til felles bruk, bør det bli igjen. Men hvis det er et spleiselag der alle har betalt likt, bør verten være tydelig og si at maten kan deles.

3. Hva med de som sniker seg unna når det skal ryddes eller lages mat?

– Det kan unngås ved å avklare forventninger og fordele oppgaver. Det handler ofte ikke om at noen bevisst prøver å snike seg unna, men om å få vite hva som forventes. Gi beskjed om at én har ansvar for å lage middag, én for å vaske opp, én for å støvsuge. Eller bli enige om at et «lag» fikser frokost og det andre «laget» middagen, og så bytter man neste dag. Alternativt avklarer man at alle er med på alt.

4. Hvis noen har dårlig råd – bør de få bidra mindre?

– I utgangspunktet nei. Men er det studenter eller folk i etableringsfasen, bør man ta hensyn. Ikke kjøp indrefilet og champagne når dere vet at vennene alltid kommer med First Price-pølser. Og husk at det er flere måter å bidra på. En ekstra hjelpsom gjest har sin verdi som ikke kan måles i penger.

5. Hva med å sende Vipps-krav i etterkant?

– Det bør man absolutt ikke gjøre. Slike ordninger må være avtalt på forhånd. God skikk og bruk handler om å spille på og forstå reglene for sosial omgang. Hvis noen aldri bidrar, er det ofte enklere å ikke invitere dem neste gang.

– Har man hyttegjester som har for vane å «glemme ting», «ikke visste» eller «ikke forsto», kan man på forhånd be om at de vippser 1000 kroner til mat og drikke som du handler inn til alle.

6. Kompromisser og elbillading

– Har du først valgt å invitere med folk på hytta, er det avgjørende at du er innstilt på å inngå kompromisser for å få kabalen til å gå opp. Ha en vennlig og imøtekommende tone. Gjør hyttegjestene feil, så ta det med et smil og fortell dem om særordningene dere har på hytta.