De var enige om at livet hans burde avsluttes

Huset en time fra Paris rommet en gang en bar. Gamle tømmerbjelker forteller om en lang historie. Her hadde politimannen Loic, kona og barna et vanlig liv. Før alt snudde.

– Mannen min var en idrettsmann, han røkte ikke, drakk ikke og hadde aldri vært syk. Dette kom helt uventet på oss.

Enken Caroline forteller om da Loic fikk nervesykdommen ALS. En diagnose som blir sett på som en dødsdom.

– Den ødelegger musklene én etter én, slik at personen til slutt blir fanget i sin egen kropp.

Det skjedde også med Loic Resibois.

– Jeg vil si at jeg kanskje er mindre lykkelig, men jeg er i det minste hele tiden klar over hvor heldig jeg er.

Det sier Loic i en video på Instagram noen måneder før han døde. Familien har beholdt kontoen hans for å føre kampen videre. For at andre skal få en mer verdig avslutning på livet.

– Jeg levde med mannen min i 30 år. Jeg så ham gråte bare to ganger. Det skjedde da han nesten ble kvalt og havnet på akuttmottaket. Han fikk vite at han ennå ikke hadde rett til sedasjon (beroligende midler). Det var et sjokk, sier Caroline.

Senere ble han sengeliggende. Kroppen hadde klappet sammen. Han kunne så vidt bevege øyelokkene, så vidt snakke. Det ble en lang avslutning med smerter og følelsen av å bli kvalt.

– Da han forstod dette, bestemte han seg for å gjøre historien sin offentlig og kjempe for at folk skulle bli klar over det, og for at det skulle bidra til lovforslaget om livets slutt som presidenten hadde satt i gang, sier Caroline til NRK.

Også datteren og sønnen visste om farens ønske om å slippe på slutten. Det var tøffe uker i huset rett utenfor Amiens.

Nå, etter Loics død, står Frankrike på randen av et historisk lovvedtak: Å tillate aktiv dødshjelp.

Lovforslaget som behandles, krever at det er alvorlig og uhelbredelig sykdom som er livstruende. Dermed er det strengere enn i flere andre land som har innført aktiv dødshjelp eller assistert selvmord.

I det franske senatet har saken mange motstandere, men aktiv dødshjelp blir trolig vedtatt i nasjonalforsamlingen i juli.

Det er flere motstandere, blant andre i organisasjonen Vita. Den sier den kjemper for livet.

– Det finnes alltid noe annet å gjøre for å lindre lidelse.

Det sier Tugdual Derville i Vita. Han står ved en stor plakat der det står «ikke eutanasi».

– Man kan støtte, trøste og forhindre fortvilelse og voldshandlinger. Å ta et liv er en rød linje som ikke må krysses for å beskytte mennesker, spesielt de mest sårbare, fortsetter han.

Loic Resibois døde høsten 2024, etter en slutt med store pustevansker og smerter. Faren og resten av familien var tett på de siste ukene.

De nærmeste fører arbeidet for en lov for aktiv dødshjelp videre.

– Jeg ønsket å fortsette det vi startet, jeg lovet ham at jeg kunne fortsette kampen til loven er på plass, sier enken Caroline.

Men er det rett å ta et annet liv?

– Jeg forstår argumentet. Men slik loven er formulert nå, handler det i de fleste tilfeller om assistert selvmord når personen selv er i stand til å utføre handlingen, svarer Caroline.

Ved assistert selvmord tar personen en dødelig medisin selv. Mens aktiv dødshjelp blir utført av en lege eller annet helsepersonale.

– På et tidspunkt vurderte vi selv hva vi kunne gjøre dersom han ba oss om hjelp. Vi kunne ikke bare stå og se på lidelsen hans uten å gjøre noe. Det er fryktelig å være vitne til at en man er glad i lider uten å kunne hjelpe, sier Caroline Resibois.

Tugdual Derville i Vita mener ønsket om aktiv dødshjelp ofte oppstår fordi folk føler seg dårlig behandlet.

– Det vi først og fremst sier, er at franskmennene trenger et helsevesen som fungerer, og der palliativ behandling er tilgjengelig for alle, sier Derville.

Bastien André er kommunikasjonssjef i ADMD. Det er en organisasjon som jobber for retten til å avslutte livet.

– Hovedargumentet er at man må få slutt på all denne unødvendige lidelsen. I dag setter den mennesket i en svært sårbar situasjon uten andre muligheter enn å holde ut smerten. Vi ønsker å gi mennesker muligheten til selv å velge selv, sier han.

Han legger også vekt på begrensningene.

– For å si det enkelt: den nye loven vil gjelde en sykdomssituasjon der man vet at man kommer til å dø av sykdommen, fortsetter han.

Lovforslaget om aktiv dødshjelp kommer trolig til behandling i den franske nasjonalforsamlingen i juli.