Deltidsdommene truer norsk arbeidsliv

Dersom mer overtidsbetaling for deltidsansatte skal være svaret, oppstår det fort en rekke nye spørsmål og svar som ingen av oss vil like, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB

LOs forenkling av virkeligheten endrer ikke på det.

LO mener i Aftenposten at overtidsbetaling fra første time for deltidsansatte vil være bra for norsk arbeidsliv, men må tilpasse virkeligheten for å få argumentasjonen til å gå opp. Norsk arbeidsliv er langt mer sammensatt og unikt enn hva LO presenterer det som – særlig når det gjelder årsaker til og rettigheter knyttet til deltidsarbeid.

La oss være tydelige: Heltid skal være normen i Norge, og de aller fleste arbeidstagere jobber heltid. Arbeidsgivere skal ikke gi for små stillinger til sine ansatte for å ha fleksibilitet i bemanningen. Dette er også loven tydelig på: Alle faste ansatte skal ha en stillingsprosent som tilsvarer det reelle stillingsomfanget. Hvis LO mener at dette ikke følges, bidrar vi gjerne til å minne om reglene, sammen med tillitsvalgte.

Det er imidlertid ingenting fra forskning eller utvalgsrapporter som peker i retning av at dette er beskrivende for norsk deltidsarbeid. 85 prosent av deltidsansatte sier de ikke ønsker større stilling, og de aller fleste som ønsker større stillingsprosent, får det.

Det er også slik at bruken av deltid varierer mellom bransjer og ofte henger sammen med helseutfordringer og ferie som må dekkes, turnusordninger i helse- og omsorgssektoren som også LO og de øvrige arbeidstagerorganisasjonene må ta ansvar for, store svingninger i behovet for arbeidskraft i hotell, restaurant og varehandel, og med at mange unge trenger fleksibilitet på grunn av studier.

Det henger også sammen med heltidsansattes rett til helgefri, hvor mange som etter eget ønske har brukt sin rett til å få redusert arbeidstid, og antall personer med tilrettelagt arbeid.

En ny virkelighet

Dette er virkeligheten som en eventuell ny overtidsbetaling for deltidsansatte vil virke i. Vi frykter den vil endre norsk arbeidsliv slik vi kjenner det:

• Flere arbeidstagere vil kunne velge deltid når det lønner seg økonomisk – stikk i strid med den norske heltidsnormen.
• Flere arbeidstagere som i dag får fleksibilitet, risikerer å få nei til tilrettelegging når arbeidsgiver ikke lenger kan dekke det resterende behovet for arbeidskraft.
• Flere arbeidsplasser vil oppleve uro når for eksempel deltidsstudenten tjener mer enn den heltidsansatte for samme antall timer.
• Flere arbeidsplasser vil slite med bemanningen, i en tid hvor mangel på arbeidskraft fra før er en stor utfordring.
• Offentlig og privat sektor kan få milliarder i økte kostnader.

Ubehagelige spørsmål

Dersom mer overtidsbetaling for deltidsansatte skal være svaret, oppstår det fort en rekke nye spørsmål og svar som ingen av oss vil like:

• Skal personer med omsorgsansvar eller nedsatt helse fortsatt ha like stor adgang på deltidsstilling?
• Skal seniorer fortsatt ha krav på å jobbe redusert?
• Deltidsansatte vil kunne miste sin fortrinnsrett på ekstravakter.

Dette er unike, norske deltidsrettigheter som partene i norsk arbeidsliv er enige om. Dette er også noe av det som gir Norge spillerom, og som gjør at det ikke er noen automatikk i at avgjørelsene i EU-domstolen må se like ut i norsk rett. Norge har allerede en mer omfattende regulering av deltidsansattes rettigheter enn våre naboland.

Dette gjør at vi ikke uten videre kan si at Norge må gjøre de samme endringene som Danmark og Sverige. Det er dessuten staten – og ikke arbeidsgiverne – som har ansvar for at norsk lov er i overensstemmelse med EU-retten.

Denne saken løses best i god partsdialog i regjeringens arbeidsgruppe fremfor i rettssalen. Det handler ikke bare om jus, men også om hva slags arbeidsliv vi skal ha i Norge.

Da må løsningene tilpasses virkeligheten – og ikke omvendt.