Demokratiet må utvides

I starten var det «one man, one vote», og det var ikke det en gang. Ofte måtte du også være formuende. Så kom kvinnene på banen, og alle fikk stemmerett hvis de var over 18 år.

Likevel er det fortsatt mange som blir berørt, uten at de blir hørt innenfor demokratiets rammer. Vi står overfor et demokratisk underskudd, og vi må gjøre mer for å møte det. Felles for følgende eksempler er at noen blir berørt, uten at de er representert:

Hjemmesitterne. Ved mange valg er det mange som velger å ikke avgi stemme, og dermed mister sin påvirkningsmulighet. Hvis denne andelen blir for stor, så undergraver det demokratiet. Hvordan legger vi til rette for demokratisk deltakelse?

Barn, unge og fremtidige generasjoner. De som ikke er gamle nok til å stemme, blir også berørt av politikk før de kan bestemme selv. Politikken har ofte virkninger utover fire år, og hvis vi hever blikket ser vi noe filosofen Zappfe skrev om for flere tiår siden: Fremtidige generasjoner vil alltid være i flertall. Dette bør mane til ydmykhet blant de som bestemmer dagens politikk.

Geografi. Demokratier finnes både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Disse er også sammenvevd. Når Norge vedtar flere letelisenser og fortsatt produksjon av olje og gass, så påvirker dette resten av verden. Uten at de får lov til å gi sin stemme. Nasjonale vedtak har globale konsekvenser. Hvordan skal vi sikre at riktige vedtak fattes på riktig nivå?

Livsveven. Virkelighetsforståelse anno 2026 setter mennesket i sentrum. Samtidig er det flere og flere som ser at dette er helt feil. Vi er dypt sammenvevde med naturen, fordi vi selv er natur. Det vi gjør mot naturen, gjør vi dermed mot oss selv. Denne dype sammenhengen vil bli tydeligere i årene som kommer. Hvem skal representere det «mer enn menneskelige»? Dyr, planter, landskaper? Vi har frivillige organisasjoner og offentlige institusjoner, men de er likevel ikke representert.

Biologen Anne Sverdrup-Thygeson har laget et «artenes Storting». Vi har 43.705 arter i Norge, og hvis de skulle representeres ville 43 prosent av mandatene bli vunnet av de viktige insektene. Hvis mennesket går sammen med andre virveldyr, ville vi knapt fått 2 prosent av mandatene. I en tid med natur- og klimakrise vil stadig mer politikk bli eksistensiell. Både for mennesker og det ikke-menneskelige. Dette utfordrer selve rammene for demokratiet.

Urfolk. Deres virkelighetsforståelse tok opp i seg noe av det økosentriske (at mennesket ikke står over naturen, men er dypt innvevd i den), og selv om de nå har lite makt, så har deres tradisjon visdommer vi ikke må glemme.

Dette er ikke enkeltstående eksempler, men de griper inn i hverandre. Til sammen viser de at vi lever med et demokratisk underskudd. Etter 22. juli sa Jens Stoltenberg at vi skulle ha «mer åpenhet og demokrati». Siden den gang har frykt, opprustning og raskere endringer («den store akselerasjonen») fått mye større plass. Dette er dårlig grobunn for både demokrati og åpenhet.

Åpen

Samtidig ser vi håpstegn. Folkepaneler brukes i flere land, og har nå også kommet til Norge. Dette gir mer eierskap til demokratiet. Det kan ikke lenger være noe vi «gjør hvert 4. år», men noe vi lever med hver dag. Sivil ulydighet ser jeg på som «demokratiets lufteventil», og er en viktig del av demokratiet. Hvis dette gjøres vanskelig og dyrt, så er jeg redd for hva som er alternativet.

Hvis demokratiet skal omfavne alle som blir berørt, må det utvides. Jeg mener vi trenger et økologisk demokrati. Et demokrati som også gir plass til dem som blir berørt uten å bli hørt. Akkurat som feministisk økonomi synliggjør omsorgstjenester.

Økologisk demokrati er ikke noe nytt begrep. Filosofen Odin Lysaker ved Universitetet i Agder skrev en hel bok om dette i 2023.

Hos Lysaker finner vi et språk for dette underskuddet. Han viser blant annet at natur og politikk er uløselig sammenvevd, og at det finnes økologiske grenser som ikke kan overskrides. Friheten som er så viktig i politikken, må også være innenfor bærekraftige økologiske rammer. En av hans løsninger er «økologisk kjærlighet», og den går enda videre enn bevisstheten rundt sammenvevdheten jeg beskrev ovenfor. Kanskje kan du kjenne på den om våren, når du omfavnes av den grønne bøkeskogen? Hvert tredje pust kommer fra grønne planter og trær. Dette setter vår avhengighet i perspektiv.

Naturen har egenverdi, akkurat som vi har det. Det er i det hele tatt veldig mye som teller, som ikke kan telles ved valg. Derfor trenger vi nye former for representasjon og nye institusjoner som kan fange opp dette.

Demokratiuka er et viktig skritt på veien.