Den europeiske sentralbanken kutter rentene med 0,25 prosentpoeng

Den europeiske sentralbanken (ECB) gjorde som ventet og kuttet nøkkelrentene med 0,25 prosentpoeng torsdag:

Innskuddsrenten har dermed gått fra fire til to prosent siden kuttsyklusen begynte i fjor sommer. Innskuddsrenten lå i negativt terreng fra 2014 til 2022, før skyhøy inflasjon «tvang» den opp til en topp på fire prosent i 2023.

Til sammenligning har Norges Bank ennå ikke kuttet styringsrenten siden den nådde toppen på 4,5 prosent i desember 2023.

Datadreven tilnærming

Tidligere denne uken kom foreløpige inflasjonstall for mai, som viste en tolvmånedersvekst i konsumprisene på 1,9 prosent. ECB styrer etter et inflasjonsmål på to prosent.

Kjerneinflasjonen, som justerer for energi- og matvarer, lå på 2,3 prosent. Det er den laveste tolvmåndersveksten siden januar 2022.

ECB venter nå en totalinflasjon på to prosent i 2025 og 1,6 prosent i 2026, som innebærer en nedjustering på 0,3 prosentpoeng fra forrige anslag. Dette skyldes hovedsakelig lavere forventede energipriser samt en sterkere euro.

Kjerneinflasjonen ventes til 2,4 prosent i 2025 og 1,9 prosent i både 2026 og 2027.

Samtidig har det vært laber økonomisk vekst i eurosonen de siste årene, og den pågående handelskrigen bidrar til å skape høy usikkerhet om veien videre for vekst, inflasjon og renter.

ECB-styret gjentar torsdag at det vil fortsette å ha en datadrevet tilnærming og gjøre vurderinger fra møte til møte.

«Styrets renteavgjørelser vil baseres på dets vurdering av inflasjonsutsiktene i lys av innkommende økonomiske og finansielle data, utviklingen i underliggende inflasjon og styrken i pengepolitikkens gjennomslag. Styret forplikter seg ikke på forhånd til en bestemt rentebane.», heter det.

I tråd med forventningene

Karine Alsvik, makroøkonom i Handelsbanken Capital Markets, konstaterer at det ikke kom noen overraskelser fra ECB.

– Umiddelbart er det ikke noe i pressemeldingen som tilsier at det blir et nytt kutt allerede neste måned. Vi venter at ECB tar en pause nå frem mot september igjen. ettersom renten er nede mot et nøytralt nivå nå.

Bjørn Roger Wilhelmsen, investeringsdirektør og sjeføkonom i Nordkinn Asset Management, stemmer i.

– Både beslutningen og prognosene var veldig i tråd med det markedet og økonomene forventet, så dette ga ingen særlig effekt på markedet. Det spørs om sentralbanksjef Lagarde vil gi litt mer kjøtt på benet under preseskonferansen.

Vil tynges på kort sikt

ECB venter en bnp-vekst på 0,9 prosent i 2025, uendret fra forrige anslag, fulgt av 1,1 prosent i 2026.

«Selv om usikkerheten rundt handelspolitikk forventes å tynge næringslivets investeringer og eksport, særlig på kort sikt, vil økende offentlige investeringer i forsvar og infrastruktur i økende grad støtte opp om veksten på mellomlang sikt.», skriver ECB, og videre:

«Høyere reell inntekt og et robust arbeidsmarked vil gjøre det mulig for husholdningene å øke forbruket. Sammen med gunstigere finansieringsvilkår bør dette gjøre økonomien mer motstandsdyktig mot globale sjokk».

ECB har også sett på hvordan handelspolitiske tiltak kan påvirke vekst og inflasjon i ulike scenarioer, og vil publisere denne analysen på hjemmesidene. Dersom handelskonflikten opptrappes, legges det til grunn at både veksten og inflasjonen blir lavere enn i basisprognosene.

«Derimot, dersom handelsspenningene blir løst på en gunstig måte, vil veksten – og i noe mindre grad inflasjonen – bli høyere enn i basisprognosene.», skriver ECB.

*