Den falske nærheten

Meninger
Debattinnlegg

Jeg mener influencere selger vennskap for profitt.

Henrik Troy

Sosiale medier-profil

Henrik Troy publisrer selv på sosiale medier og er har gjerne et kritisk blikk mot bransjen.

Tirsdag 3. mars kl. 11:57

Jeg fikk nylig tilsendt et bilde i innboksen min på Instagram. Bildet er en screenshot fra Snapchat-kontoen til Ulrikke Brandstorp.

Ulrikke har nylig annonsert i sosiale medier at hun skal bli mor igjen og har også, ganske nylig og ispedd mye reklame, annonsert kjønnet på dette barnet.

På nevnte screenshot kan man lese at en av Ulrikkes følgere blir så glad for at Ulrikke nå får en gutt at vedkommende sitter hjemme og gråter.

Kronikkforfatteren er bekymret for at influencere, slik som Ulrikke Brandstorp, selger vennskap for profitt. Foto: Snapchat/Instagram

Man kan også lese at den 16 år gamle sønnen til følgen lurer på hvorfor moren gråter, og da svarer hun at hun er så rørt av at Ulrikke skal få en gutt.

16-åringen ser da på moren sin (ifølge mor) som om det har klikket for henne, og jeg må si at jeg, som 42-åring som leser denne screenshoten, også lurer litt på om alt står bra til med denne kvinnen.

Men i motsetning til 16-åringen tror jeg ikke det har klikket for henne.

Jeg tror hun har blitt manipulert over lengre tid og føler en slags nærhet og vennskap til Ulrikke.

På nevnte kommentar fra følgen svarer Ulrikke: «Dere er bare verdens beste gjeng». Hun skaper altså en følelse av at de er en gjeng, og at de har et vennskap og fellesskap.

Nå er jeg en ganske kynisk type, så jeg sliter veldig med å kjøpe at Ulrikke faktisk ser på følgerne sine som «gjengen sin».

Jeg tror hun er helt avhengig av dem for å tjene penger, for henne er det en jobb å være influencer. Uten følgere ingen lønn.

Følelsesmessig manipulasjon forkledd som ærlighet

Influencere som Ulrikke, Isabell Raad (i særklasse med sin Raad Squad) og mange andre er gode på denne følelsesmessige manipulasjonen.

Når en influencer sier «jeg er så glad i dere» eller «dere er mine beste venner», føles det ekte.

For mange kan dette oppleves som et faktisk fellesskap. Problemet oppstår når denne emosjonelle nærheten og vennskapet blir et salgsverktøy.

Det kyniske ligger i strategien. Markedsføringens grunnregel er enkel: Tillit selger.

Jo sterkere emosjonell tilknytning, desto større påvirkningskraft.

Privat

Kronikkforfatter Henrik Troy.

Følgerne kjøper ikke bare et produkt, de «støtter» en person de føler de kjenner.

For unge mennesker som kanskje mangler stabile voksenrelasjoner eller sliter med ensomhet, kan dette bli særlig problematisk. De investerer ekte følelser i en relasjon som i realiteten er en forretningsmodell.

For meg minner det i grunn veldig mye om TV-pastor Jan Kåre Hanvold fra Visjon Norge. Han selger Jesus og frelse til eldre, redde og ensomme mennesker, mens influencere selger vennskap og fellesskapsfølelse til sårbare mennesker.

Er det så farlig da? De ensomme får følelsen av at de er en del av en gjeng – er ikke det bare fint?

Jo, det er kjempefint, men etter at jeg har postet og skrevet litt om dette de siste årene, har jeg fått flere meldinger i innboksen av folk som har fått økonomiske problemer fordi de kjøper de produktene som influencerne selger, fordi de vil være som favorittinfluenseren sin.

Hvem har ansvaret?

Dette er ikke en moralsk pekefinger mot alle som lever av sosiale medier.

Mange er bevisste, åpne om reklame og tydelige på skillet mellom person og merkevare. Problemet ligger hos dem som bevisst dyrker illusjonen om gjensidighet, og som svarer «vi er en familie» samtidig som følgerne i praksis er en målgruppe.

Vi trenger en mer kritisk offentlig samtale om maktforholdet i disse relasjonene. For det er nettopp det det er, et maktforhold.

Den ene parten har plattform, inntekt og strategisk innsikt. Den andre har følelser, lojalitet og ofte langt mindre livserfaring.